Vi er kalt til å så ut Guds ord så lenge det er dag. En vet ikke hvor lenge Bolivia og Peru er åpne for kristen forkynnelse. Som nevnt tidligere, er det signaler fra myndighetene, særlig i Bolivia, som tyder på at det haster med å nå ut med evangeliet. Trykking og spredning av oppbyggelsesbøker, andaktsbøker og sentral teologisk litteratur er derfor svært viktig, spesielt dersom den dagen kommer at det stenges mer til.
Har bibelskoler livets rett? Er det ikke annen utdannelse og ferdigheter vårt samfunn er i større behov av? Reduksjonen av tilskuddssatsene er et sterkt signal fra regjeringen om at den ønsker å strupe slike skoler og ikke ser dem som viktige. Vi er derimot overbevist om at det er mer bruk for bibelskolene enn noen gang, skoler som gir elevene både et fundament for livet og evigheten, og en utrustning som det er bruk for på alle plan i samfunnet, både i arbeidsliv og frivillig sektor.
I mange tilfeller er glemselen en god venn. Det er befriende når oppgjort synd og nederlag går over i glemselen og ikke lenger tynger. Veien dit er ofte lang og besværlig, og David roper i en slik situasjon: «Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld!» (Sal 25:7)
«Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For sterk som døden er kjærligheten, hard som dødsriket er dens lidenskap. Dens glød er som ildens glød, en Herrens flamme. Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmer kan ikke overskylle den. Om noen ville gi alt han har i sitt hus for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.» (Høys 8:6-7)
«Dette mysteriet er stort – jeg taler her om Kristus og menigheten.» (Ef 5:32)
«Det skal bli sagt: Bygg, bygg, rydd vei! Ta hvert anstøt bort fra mitt folks vei! For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gjøre levende de nedbøydes ånd og gjøre de knuste hjerter levende.» (Jes 57:14-15)
Han [Paulus] presiserer at den kjærligheten Gud møter oss med i Kristus er noe ganske annet enn det hedningene kaller kjærlighet.
Erling Danbolt (1904-2002) oversetter, fortolker og reflekterer over 1. Korinterbrevs kapittel 11 – 14 i sin bok «Se selv hva Bibelen sier om manns og kvinners tjeneste i menigheten», Lunde Forlag 1990.
«Det er ikke godt for mennesket å være alene.» (1 Mos 2:18) Disse ordene har gyldighet for alle mennesker. Vi er alle skapt til fellesskap. Ingen av oss har godt av å leve i total ensomhet. Men det er andre måter å oppleve nært og godt menneskelig fellesskap på, enn ved å være gift.
Det dåraktige i verda, det valde Gud seg ut for å gjera dei vise til skammar. Og det som er veikt i verda, det valde Gud seg ut for å gjera det sterke til skammar. Det som er lågt i verda, det som er vanvørdt, det valde Gud seg ut, det som ingen ting er, for å gjera til inkje det som er noko – for at ikkje noko kjøt skal rosa seg for Gud. 1Kor 1:27-29 Dåraktig, veikt, lågt, vanvørdt, og ingen ting er. Dette ser vel ikkje så gjevt ut for oss. Men dette er det Gud har valt seg ut. Vi vil så lett rosa oss av det vi er i oss sjølve, eller det som Gud …
Kopirett © 2025