Det er mange mennesker som verken vil høre eller tro noe om Guds hellighet og vrede. De mener å ha en bedre Gud enn som så! Men når et menneske blir dømt og overbevist i sin samvittighet om sin store synd og sitt dype hjerteforderv, da lærer det ikke bare å tro, men også å fornemme Guds vrede på den måte vi falne mennesker kan fornemme den i hans skjulthet.
Det har vært adskillig diskusjon om hvorvidt denne frelsende tro i evangeliet er en viljessak, et valg, en fri selvbestemmelse osv. Vi har før skrevet og talt til advarsel mot å mene det. For gjør en denne frelsende tro til en viljessak og et valg, da gjør en selve troen til en moralsk, etisk gjerning – en gjør troen til en type lovgjerning, som om en ville si: Gud gjør nesten alt – men du gjør det å tro. Da blir ikke bare samvittigheten uten trøst, men da blir også Guds ord gjort til intet.
Etter at vi nå har betraktet Bibelens billedtaler om Kristi rettferdighet som en klesdrakt for synderen, så la oss også kort dvele litt ved det mer tankemessige uttrykk «i Kristus Jesus». – Vi kan jo ikke her gå inn på hele rikdommen av dette bibelske uttrykks bruk og betydning. Vi griper bare ut et par sider av det, som er egnet til å kaste lys over forholdet mellom forsoning og rettferdiggjørelse, og over forholdet mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse.
Loven sier med sine betingelser: – Dersom du nå hører på Herren din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, så skal du arve velsignelsen.
Bibelen er Boken, «bøkenes bok», verdenslitteraturens «bestselger» – og dens funklende stjerne. Det er ikke så underlig. Den har jo ikke bare visse historiske mennesker til forfattere.
Når oppkom denne kjærlighet til deg i Guds hjerte? I evigheten. «Før verdens grunnvoll ble lagt». (Ef 1:4), «før du hadde gjort godt eller ondt» (jfr.Rom 9:11). Elsker han deg fra evighet, så elsker han deg fullkomment uavhengig av hvem du er. Uavhengig av dine seire eller nederlag i livet. Det som er evig kan verken avta eller vokse. Hans kjærlighet til deg avtok ikke i dine fall og nederlag, i dine usle tider. Men den vokste heller ikke om du seiret, vant ære og berømmelse, hadde lykke og fremgang. At Gud er hellig, vil nemlig ikke si at det er noen grenser eller forbehold for hans kjærlighet. Men det vil si at hans kjærlighet ikke er noe leketøy som …
Gud kler oss i rettferdighetens kappe Av Olav Valen-Sendstad Det tales visselig i Skriften om to slags klesdrakter: En hvit kjortel som er Kristi rettferdighet og syndenes forlatelse (Åp 7:4), og en hvit kjortel som er en kristens åndelige frukter, gode gjerninger og hellig vandel. Men disse to kjortler må vi lære å holde fra hverandre og skjelne, dersom vi ikke skal lide skibbrudd i vår samvittighet. Og nå er det uten videre klart som dagen at den drakt vi ovenfor har funnet at Skriften taler om, det er Kristi rettferdighet, som aldri skal eller kan røres sammen med vår egen rettferdighet og vår egen gjerning (Rom 10:3 f). At det siktes til Kristi rettferdighet fremgår derav at det i …
Troens vesenAv Olav Valen-Sendstad Da Gud skapte Adam, ga han troen det vesen at den skulle utelukke synden. Slik var troen før fallet. Slik er også troen etter fallet. Troen skulle i Adams liv utlukke synden, derved at han grep Ordet. Så må òg en synders tro utelukke synden, derved at han griper det evige Ord, Guds Sønn, Jesus. Hvordan en synders tro kan utrette slike ting, er klart av Guds ord. For det første er der ingen levende og sann tro til Herren, uten at den i seg selv har sorgen, bedrøvelsen, angeren, ja fordømmelsen over seg selv. Dette kaller apostelen å bli eller å være korsfestet med Kristus (Rom 6; Gal 2). Han kaller det også å bli …
Den frelsende troAv Olav Valen-Sendstad Det har vært adskillig diskusjon om hvorvidt den frelsende tro i evangeliet er en viljessak, et valg, en fri bestemmelse osv. For gjør en denne frelsende tro til en viljessak og et valg, gjør en selve troen til en moralsk, etisk gjerning, og gjør troen til en art lovgjerning, som om den ville si: Gud gjør nesten alt, men du gjør det å tro. Da blir ikke bare samvittigheten uten trøst, men da blir også Guds ord gjort til intet. For når apostelen sier: «Vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger» (Rom 3:28), er det jo soleklart at han i frelsen setter troen i motsetning til alt hva vi gjør, selv …
Fornekteren og FrelserenAv Olav Valen-Sendstad (1904-1963) Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var oppstått fra de døde. Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam! Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: …