Nødløsningen
Denne gangen kommer jeg ikke utenom å fortelle om en liten opplevelse. Det ble så godt et minne som jeg kommer til å ta med meg. For bare noen uker siden deltok jeg med familien min, på et møte.
Denne gangen kommer jeg ikke utenom å fortelle om en liten opplevelse. Det ble så godt et minne som jeg kommer til å ta med meg. For bare noen uker siden deltok jeg med familien min, på et møte.
«Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» (Matt 6:19-21) Det gjorde inntrykk på mange med de voldsomme brannene i Los Angeles i januar.
«Når du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes – vokt deg at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. Han er den som ledet deg i den store og forferdelige ørken blant giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann.» (5. Mosebok 8:12-15)
«For eg veit kva tankar eg tenkjer om dykk, seier Herren. Det er fredstankar og ikkje tankar til ulukke. Eg vil gje dykk framtid og von» (Jer 29:11). Me lever i urolege tider. Nyheitene, som møter oss dagleg gjennom alle dei ulike mediekanalane på nettet, skapar lett frykt og angst i mange menneskehjarto. Me høyrer om krig, folk som reiser seg mot folk, rike mot rike. Det er hungersnaud og jordskjelv både her og der. (Matt 24)
Jeg vil innlede med et sitat av Rosenius, fra Husandaktsboken den 6. Januar: «Loven gjør sin rette virkning bare når den får komme inn i hjertet. Men virker den bare på overflaten, så kan du nok bli from i dine gjerningner og din egen innbilning. Og da blir du, som nettopp sagt, en fariseer (…) Den sanne omvendelse går dypere.
Sal 145:18f «Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. Herren vil oppfylle de gudfryktiges lengsel, han hører deres rop og frelser dem.» Ordene fra salme 145 er store og løfterike. Men de er vanskelige å gripe! Det er som Guds tilsagn er rettet til troende, langt over «mitt nivå». De som «kaller på ham i sannhet» – «de gudfryktiges lengsel».
«Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» (1Pet 5:7) For et vidunderlig bibelvers! En tydelig oppfordring forenet med et fantastisk løfte. Kjære venn, dette er Herrens hilsen til deg og meg akkurat nå. Den kommer fra ham som vet hvordan vi har det og hva vi behøver. Ingen kjenner din og min situasjon bedre enn Herren.
Julen nærmer seg. Jesu fødsel er en gledens dag, og vi møter det allerede i Jesajas ord: «De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang.» (Jes 9:3) Som man kan glede seg når man får høste rikelig etter strevet man har hatt – høste slik at man har mat for livet. Høsttakkefester, når høsten var berget, det har man ofte feiret. Kanskje har man hatt mer av det på steder hvor det ikke er slik som hos oss, hvor vi på en måte tar det som selvfølgelig at vi har nok mat.
På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for de umyndige. (Matt 11:25) Det er noe som gleder Jesus slik at han bryter ut i lovprisning til sin himmelske Far. Det er hvordan Han har gjort veien til liv og frelse for oss. Du har skjult DETTE, ja, hva er det? Det ser vi i Luk 10:20, når vi ser det i sammenheng med det som følger etter.
I denne andakten vil jeg gjerne få minne om to bibelvers. Det første er fra Jesaja 41:6: «Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!» (på dansk: hold fast) Og fra Romerbrevet 1:12: «… at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro …» Vår tid er travel på mange måter.