«Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg. Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lengter etter – min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære!» Fil 3:20-4:1
Det går an å være rik midt i sin fattigdom. Men det er også mulig å være fattig i all sin rikdom. Den største rikdom er å kjenne Jesus og ha ham til frelser. Det er å eie syndenes forlatelse i Jesu Kristi blod, i det han gjorde da han døde som din og min stedfortreder på korset.
Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt oppriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie. Men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedningene ut for deg, og for å holde det løfte Herren med ed har gitt dine fedre Abraham, Isak og Jakob. Så skal du vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir deg dette gode landet til eie. For du er et hårdnakket folk (5 Mos 9:6-7).
I det sentrale Kina i byen Xi’an, som ligg sør i Shaanxi‑provinsen, var det i 1974 ein bonde som skulle grave ein brunn. Plutseleg støytte spaden i noko hardt. Dei byrja å grave og i dette området fann dei ein hær nede i jorda. Det var 8000 ulike soldatar i brent leire og i full størrelse.
En eldre jøde kom og delte sitt vitnesbyrd på et evangelisk møte for jøder i San Francisco, våren 1898. Han avla følgende beretning om sine erfaringer av Guds frelsende nåde: ”De fleste jøder glemmer at med alt hva de har, savner de likevel det som Herren i første omgang krever. Hvor de enn vender seg i Det gamle testametet møter de kravet om blod. Men hvor mye jødene enn søker, kan de ikke finne det i sin gudsdyrkelse slik den er i dag…”
Sal 25:6f «Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld!» Det er bemerkelsesverdig at et menneske ber sin skaper om å huske på noe og glemme noe annet! Er det tillatelig å be slik?
Et nytt år har begynt. Om det blir ditt eller mitt siste år, det vet bare Herren. Ingen av oss kjenner til hvilket år som skal stå på vår gravstein – om vi får noen. Men alle behøver vi å gjøre Mose bønn til vår hjertebønn: «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!» (Sal 90:12)
Hva har du gjort? Det var spørsmålet Kain fikk da han hadde slått i hjel sin bror, den rettferdige! Det er også Guds spørsmål til deg. Hva har du gjort? Har jeg gjort noe spesielt? Ja, din brors blod roper til meg fra jorden. Har jeg slått i hjel min bror, den rettferdige? Ja, hans blod roper fra jorden opp til himmelen.
Så brøt Jakob opp … Han dro av sted til Kana’ans land, til Isak sin far. Men Laban var dratt bort på saueklipping, da stjal Rakel sin fars husguder. 1 Mos 31,17–19. Jakob hadde tjent hos Laban i 20 år, nå var tiden for oppbrudd kommet. Laban var ikke hjemme da Jakob brøt opp, han var dratt av sted for å være med på saueklipping.
Jeg vil i denne andakten ta utgangspunkt i et kjent sangvers som jeg har gledet meg over i mange år. Det er det første vers av nummer 167 i sangboken som lyder slik: Han søkte meg i nåde, som gikk på syndens vei, han fant meg trett og såret og bar meg hjem til seg, mens engler for Guds trone sang, og himlens harper herlig klang. Kor: Nåde at han fant meg, kjærlighet som vant meg, nåde at han bar meg til sin fold, nåde at han bar meg til sin fold.