Reidar Heian

Kjære venner! Vi opplever en betenkelig tid som vi gjør vel verd i å akte på. Åndssituasjonen i landet vårt er mørk, og vi preges så lett av tiden vi lever i. Sjelefienden er listig, og han har mange knep som han bruker for å fange oss i sine garn.

Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket. Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise. Mark 6:30-31

Bibelen forteller med klare ord hvem vi er i oss selv, hvor ødelagte vi er etter syndefallet (Rom 3:4-20). Hadde ikke Gud grepet inn, så hadde vi alle gått fortapt (Rom 3:21-24). Dette er en sannhet som de fleste av dagens mennesker ikke vil erkjenne. Det tales om det gode i mennesket, at det er godt på bunnen osv. Men det sier ikke Guds Ord. Nei, det er heller motsatt. Vår natur er bunnfordervet, det sier Ordet. Hør bare hva som står skrevet: «Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste» (Rom 3:10). Så blir spørsmålet: Hva gjør du med det? Har det virkelig gått opp for deg at du er fortapt i deg selv, også om andre mennesker kan

Da Jesus møtte mennesker, gjorde han aldri forskjell på dem. Det betyr ikke at han behandlet alle likt. Men han hadde ett felles mål med alle: At de skulle bli frelst og nå himmelen til slutt. Derfor møtte han menneskene der de var, og han behandlet dem som en som kjenner hjertene. Og så møtte han dem med kjærlighet, ekte guddommelig kjærlighet. I hvert enkelt menneske så Jesus en udødelig sjel som han skulle dø for. Og han ville så gjerne at det ikke skulle være forgjeves for noen. Det var denne Jesus, Nikodemus kom til i en sen nattetime. Det ser ut til at han var kommet i nød for sin sjel, og nå måtte han få snakke med

Mottakelse på flyplassen i Arequipa Mottakelse i ArequipaUndertegnede fikk sammen med Dag Rune Lid den glede å se misjonsarbeidet i Peru og Bolivia på nært hold da vi var på besøk der nå i høst.Dag Rune og jeg møttes i Amsterdam. Derfra gikk flyturen videre den lange veien over Atlanteren, og vi ankom Lima i Peru natt til onsdag 26. september. Dagen etter fløy vi videre til Arequipa, hvor vi ble mottatt av en smilende velkomstkomité: Ingar og Marit Gangås samt våre to medarbeidere, Damián Heredia og Miguel Fuentes med fruer. Der sto de med vaiende norske og peruanske flagg. Det var velkomstsamling på kontoret til «Såmannen». Dag Rune og jeg fikk komme med hver vår hilsen, tolket av Ingar.

Midt i denne tid lyder ropet fra Herren til deg og meg: «Gjør deg rede til å møte din Gud!» (Amos 4:12). Profeten har nettopp forkynt Guds vrede over et frafallent folk og fortalt hvordan det går når man vender Gud ryggen. Så lyder det så sårt, om og om igjen: «Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren». Herren ville frelse, men folket ville ikke la seg frelse. Men da må de også ta straffen, for Gud lar seg ikke spotte. Er det ikke det samme vi opplever i vårt land i dag? Vi har vært rikt velsignet på så mange områder, både timelig og åndelig. Men hvilken takk har Herren fått for det? Vi har som