Forlikelsen i Kristus og forlikelsen i våre hjerter
Slik syndefallet førte med seg et dobbelt fiendskap mellom Gud og mennesket, er det også behov for en dobbel forlikelse for at forholdet mellom Gud og mennesker skal bli godt.
Lov og Evangelium
Syndefallets følger
Syndefallet er historiens store katastrofe. Det er synden som er årsak til alt det onde i verden. Derfor taler også Gud så alvorlig om hva som vil skje dersom Adam synder og gjør imot Guds vilje. Da skal han visselig dø. Men Adam lød ikke Gud. Han gjorde imot Guds vilje og tok av det treet Gud hadde forbudt ham å ta av. Og dermed kom synden inn i verden og verdenshistoriens største katastrofe var et faktum.
Forsoning og rettferdiggjørelse
«Å eie Guds fred er en dyrebar skatt». Den freden får vi fordi alt vårt ble tilregnet Kristus, og alt som er hans blir tilregnet oss. Det første kaller vi forsoningen, det andre rettferdiggjørelsen. Vi skal her se hvordan de to forholder seg til hverandre.
Forsonet med Gud
Det er mange mennesker som verken vil høre eller tro noe om Guds hellighet og vrede. De mener å ha en bedre Gud enn som så! Men når et menneske blir dømt og overbevist i sin samvittighet om sin store synd og sitt dype hjerteforderv, da lærer det ikke bare å tro, men også å fornemme Guds vrede på den måte vi falne mennesker kan fornemme den i hans skjulthet.
Den store forsoningsdagen
Når vi nå i ånden står ved Golgatas kors og ser de hundretalls plager han led på sjel og legeme, og så spør: Hva var det egentlig som skjedde der ute i de tre mørke timene? Da må vi først være klar over at det ikke var et ulykkestilfelle, det var verken noen ulykke eller noe tilfelle. Det ordet finnes overhodet ikke i Guds ordbok. Det var Guds bestemte råd til menneskeslektens frelse som her ble fullbyrdet. Dette fremhever apostlene igjen og igjen (Apg 2:23; 4:28 osv.).
Kristus – vårt påskelam
Vårt påskelam er slaktet, Kristus. Det er Skriftens hovedbudskap: Kristus korsfestet i vårt sted, under våre synder, til vår forsoning med Gud.
Den fattige kan bli rik
I Åpenbaringsboken 3:14-22 finner vi sendebrevet til menigheten i Laodikea. Hvem er det som taler i dette brevet? Det er Jesus. Hør hva Ånden sier til menighetene. Åndens tale er det samme som hva Jesus sier til menighetene. Åndens tale er et budskap fra Jesus selv.
Bønn fra 1. Peter 2:25
«For dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsyns-mann» ( 1 Pet 2:25).
Den store nøden og den store nåden
Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg (Åp 3:20).
Verken kald eller varm
Til menigheten i Laodikea (Åp 3:14-27): «Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn.