Steinar Guddal

Eg formanar dykk altså, brør, ved Guds miskunn, at de byd fram lekamane dykkar som eit levande og heilagt offer til Guds hugnad. Dette er dykkar åndelege gudsteneste. Og skikka dykk ikkje likt med denne verda, men lat dykk omskapa ved at hugen dykkar vert oppattnya, så de kan døma om kva som er Guds vilje: det gode, det som han har hugnad i, det fulkomne. Rom 12:1-2. Skikka dykk ikkje likt med denne verda. Det er nok ei formaning vi verkeleg treng, ikkje minst i vår tid. Vi skulle ikkje leve som verda. Det er så farleg om vi blir hengjande fast i denne verda og denne verdas ting. Denne verda er farleg. Kor lett er det ikkje at […]

“Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, han som jeg skal skue, meg til gode, han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed – mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel” Job 19:25-27  Midt i all lidelsen og håpløsheten hadde Job likevel et håp: Hans gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet, og at han derfor en dag skulle få skue Gud, sin frelser og sin gjenløser. 

«Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem, for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen, for å frelse hans sjel fra graven og hans liv fra å bli gjennomboret av spyd. Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennom marg og ben. Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat. Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mer, og hans ben, som en

Det dåraktige i verda, det valde Gud seg ut for å gjera dei vise til skammar. Og det som er veikt i verda, det valde Gud seg ut for å gjera det sterke til skammar. Det som er lågt i verda, det som er vanvørdt, det valde Gud seg ut, det som ingen ting er, for å gjera til inkje det som er noko – for at ikkje noko kjøt skal rosa seg for Gud.  1Kor 1:27-29 Dåraktig, veikt, lågt, vanvørdt, og ingen ting er. Dette ser vel ikkje så gjevt ut for oss. Men dette er det Gud har valt seg ut. Vi vil så lett rosa oss av det vi er i oss sjølve, eller det som Gud