Per Bergene Holm

Slik syndefallet førte med seg et dobbelt fiendskap mellom Gud og mennesket, er det også behov for en dobbel forlikelse for at forholdet mellom Gud og mennesker skal bli godt.

Syndefallet er historiens store katastrofe. Det er synden som er årsak til alt det onde i verden. Derfor taler også Gud så alvorlig om hva som vil skje dersom Adam synder og gjør imot Guds vilje. Da skal han visselig dø. Men Adam lød ikke Gud. Han gjorde imot Guds vilje og tok av det treet Gud hadde forbudt ham å ta av. Og dermed kom synden inn i verden og verdenshistoriens største katastrofe var et faktum.

Vårt påskelam er slaktet, Kristus. Det er Skriftens hovedbudskap: Kristus korsfestet i vårt sted, under våre synder, til vår forsoning med Gud.

Å forkynne Guds ord og forvalte sakramentene er retter og plikter som hører til det alminnelige prestedømme. Det er gitt til den troende menighet som helhet. Det betyr imidlertid ikke at enhver troende skal gjøre alt. Alle er ikke profeter eller lærere, alle har ikke nådegave til å lede og styre, til å prøve ånder eller helbrede. Nei, Gud har i sin uendelige visdom ordnet det slik at han har fordelt tjenestene mellom de troende og gitt den enkelte utrustning til sin tjeneste.

Alt som står om det alminnelige prestedømmet i Det nye testamentet, har sin grunn i det gamle. Det vil derimot ikke si at det alminnelige prestedømme er identisk med det aronittiske, for det er det så visst ikke. Men alt har likevel sitt forbilde der.

I dette nummer av bladet vil vi ha særlig fokus på det vi gjerne kaller lekmannslinjen og hva det innebærer for «hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet» (1 Tim 3:15).

Når våre barn kommer i den alder at de blir bevisst sin egen vilje og seg selv i relasjon til andre, skjer det en naturlig selvstendiggjøring i barnets liv. «Klare sjøl», sier barnet og tar skjea og søler grøt over hele seg.

I dette nummeret av bladet vil vi særlig stanse for foreldreansvaret. Foreldrenes forhold til barna har en veldig sentral plass i Skriften. Av alle Guds bud som gjelder vårt forhold til hverandre, har Gud satt budet om å hedre far og mor først, før budet mot å slå i hjel, før budet mot å bryte ekteskapet.

Det er interessant å lese hvordan psykiatere og psykologer legger nesten all vekt på barnets oppvekstmiljø når de skal forklare alvorlig skadede sinn og personlighetsforstyrrelser hos voksne mennesker. Og samtidig bør det få alle foreldre til å ta på dypeste alvor det ansvar de har for sine barns sunne utvikling, både menneskelig og åndelig.