Vi var samlet til stabsmøte i Sucre med medarbeiderne slik de pleier hver tirsdag formiddag. De tre ekteparene, Carmen og Gonzalo, Karina og Juan Pablo, Pastora og René er alle med så sant de kan. Da deler de både sorger og gleder i arbeidet.
Det er allerede over to uker siden Marit og jeg landet på boliviansk jord igjen. Det var gildt å se Gonzalo på flyplassen i Sucre, spesielt fordi han snart i to år ikke har kunnet kjøre bil på grunn av dårlig syn.
I vår var våre utsendinger, Marit og Ingar Gangås, noen måneder i Sør-Amerika, for å følge opp det arbeidet Lekmannsmisjonen er betrodd i Peru og Bolivia.
Litteraturarbeidet i Sør- Amerika er organisert gjennom forlaget El Sembrador (Såmannen). Forlaget har kontorer og boklager både i Sukre og Pampa-Aceituno (Bolivia) og i Arequipa (Peru). Herfra spres litteratur av f.eks. Luther, Rosenius, Carl Fredrik Wisløff og Øyvind Andersen.
Min Jesus, du er såret For mine synder så, Jeg burde selv ha båret Den straff som på deg lå. Se hit! Her står jeg arme, Fordømt til vredens ris, Deg over meg forbarme, Ditt nådeglimt meg vis!
Palmesøndag skulle vi ha møte i evangelist Renés hjembygd. Vi startet bilturen klokka sju dagen før. I tillegg til Pastora og René, var Olav, Marit og undertegnede med.
I forrige reisebrev fikk dere høre om en regnfull og kald værtype her i Sucre. Nå ser det endelig ut til at regntiden er på hell og at nyinnkjøpt gass-ovn kan stå ubrukt en stund.
Denne gangen fikk vi høre at Carmen og Gonzalo ville møte oss på flyplassen, som ligger en times kjøring utenfor byen.
Tiden i Peru har gått fort. Avskjedsmøtet bød på hilsener, tale, sang ved barna og selvfølgelig, slik det er her ute: Et måltid mat til alle sammen. Gjestfriheten er stor.
Det nærmer seg påske. Tema for undervisning og møter her i Arequipa denne gangen ble derfor Jesus i møte med enkeltpersoner, noen av dem som ble vitner til hans lidelse, død og oppstandelse.