Lars Fossdal

Jesus sa at Det gamle testamentet handler om ham, om hans lidelse, død og oppstandelse (Luk 24:25-27). Det er altså en dypere mening i GTs historie enn den rent historiske. Det nye testamentet forteller at Adam, det første mennesket, er et forbilde på en annen som skulle komme, nemlig Jesus (Rom 5:14). Adam ble en stedfortreder til synd, fordømmelse og dom, mens Jesus skulle bli en stedfortreder til rettferdighet, frifinnelse og evig liv (Rom 5:17-19).

Jesus anklaget disiplene flere ganger for deres lille tro i løpet av de tre årene han fulgte dem. I Bergprekenen (Matt 6:30) talte han om Guds omsorg for sine barn som var bekymret for livet, maten og klærne, og han sa til dem: «Dere lite troende.»

Jesus forteller i Matt 18 om en mann som fikk ettergitt 10 000 talenter. Det var en enorm gjeld.

Israel var i krig. Lederen Josva forstod at dagen ble for kort til å vinne seier over fiendene. Da ropte han: «Stå stille, sol, i Gibeon, du måne, i Ajalons dal.» ( Jos 10:12b) Underet skjedde, solen stod stille og drøyde nesten en hel dag før den gikk ned. Israel vant seier over sine fiender. Det hadde ikke vært en slik dag i deres historie, hverken før eller siden, for Gud stred for Israel leser vi i Josva 10.

Jesus sier i Matt 18 at uten at vi omvender oss og blir som barn, kommer vi ikke inn i himmelen. Etter syndefallet fødes vi alle inn i denne verden med et ondt og fiendtlig hjerte mot Gud. Vi er syndere. Ingen av oss gjør godt, ikke en eneste (Rom 3). Vi lever etter kjødets og tankenes vilje og er av naturen vredens barn (Ef 2).

Bibelen har mange ord om at denne verden skal gå under. Salme 102 (v.26-27) sier: «I gammel tid grunn-festet du jorden, og himlene er et verk av dine hender. De skal forgå, men du blir stående. De skal eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut, og de blir skiftet ut».

Mange troende har liten nytte av dåpen. Den er for noen en navneseremoni, en tradisjon. Andre er usikre på hva de skal mene om den, mens andre igjen er redde for å misbruke den. Det er derfor viktig at vi akter på hva Skriften sier om den. Gjør vi det, får vi stor trøst og glede i vår hverdag som igjen resulterer i et rikere liv med Gud.