Det er uhyre trist at mange vakte som forsøker å gå inn gjennom den trange port, føres på avveier – dels av sitt eget hjerte og dels av umodne lærere og falske skrifter. Det at en blir sant omvendt, at loven får gjøre sin gjennomtrengende gjerning i hjertet, er så nødvendig at uten dette blir alt strev og all møye forgjeves. Både tro og gudsfrykt, ja, Kristus selv med all sin fortjeneste er uten nytte for en slik sjel. Det er noen som bare kjenner de enkelte synder, i tanker, ord og gjerninger. De ser på dem, strever med dem. Men de kjenner ikke riktig lovens krav på hjertet, så de synker ned i det dype dynn og der kommer