Immanuel Fuglsang

Jeg vil i denne andakten ta utgangspunkt i et kjent sangvers som jeg har gledet meg over i mange år. Det er det første vers av nummer 167 i sangboken som lyder slik: Han søkte meg i nåde, som gikk på syndens vei, han fant meg trett og såret og bar meg hjem til seg, mens engler for Guds trone sang, og himlens harper herlig klang. Kor: Nåde at han fant meg, kjærlighet som vant meg, nåde at han bar meg til sin fold, nåde at han bar meg til sin fold.

I denne andakten vil jeg gjerne få minne om to bibelvers. Det første er fra Jesaja 41:6: «Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!» (på dansk: hold fast) Og fra Romerbrevet 1:12: «… at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro …» Vår tid er travel på mange måter.

Overskriften på denne andakten er en nøyaktig gjengivelse av innledningen til det første verset av sangen på nr 38 i Sangboken. Denne sangen finnes også i flere danske sangbøker og det første verset har denne begynnelsen:

Gjennom en lenger periode har jeg tenkt på hvor ofte det kan være vanskelig å finne ord til bønnene mine. Det står jo også i Romerbrevet kapittel 8, vers 26b: «For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.» Det er en stor trøst at andre før meg/oss har opplevd det vanskelig å finne ord som kan brukes i en bønnestund. For vi vil jo nok også gjerne be i overensstemmelse med Guds vilje, jmf Johannes’ første brev, kapittel 5 vers 13-15:

Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham. Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse. Klag 3:25f Hva er ditt håp for framtiden? Kanskje håper du å bli et kjent menneske, som får lov til å utrette mye, også i det kristne arbeidet. Derfor har du det travelt. Du må jo vise omverdenen at du vil noe med livet ditt. Du har kanskje mange avtaler, og skal være med på både dette og hint. Kalenderen er kanskje fylt opp mange kvelder i uka. Eller kanskje har du det helt annerledes. Du er ensom. Ingen har bruk for deg. Kanskje er du arbeidsløs, fordi arbeidsplassen din måtte permittere ansatte.

Jeg vil gjennom disse linjer få videreformidle noe som har vært, og som stadig er til stor trøst for meg. Og fordi Guds ord er levende, tror jeg det også kan bli til hjelp for leserne. I Paulus’ andre brev til korinterne kapittel 1, vers 3-5 kan vi lese følgende: