NLL har i flere år drøftet muligheten for å gi hjelp og veiledning til unge med forkynnerkall eller ønske om et teologisk studium. Konrad Fjell og Per Bergene Holm har arbeidet ut en plan for et to-årig forkynnerseminar og NLLs landsstyre har vedtatt at seminaret skal settes i gang fra og med høsten 2019.
Søknadsfristen for mange skoler går snart ut med tanke på opptak høsten 2019. Hvilken skole skal jeg velge? Hva ønsker jeg å arbeide med? Hvilke jobbmuligheter gir det? Spørsmålene er mange, og for den som er ung er det ikke alltid så lett å velge. For deg som er en kristen er det godt å få vandre på Herrens veier også i ditt verdslige yrke. Jeg vil derfor få nevne noe som var avklarende for min egen del – og også for mange andre – når det gjaldt viktige veivalg i livet. Da tenker jeg på tiden jeg fikk på bibelskole. Jeg opplevde den store rikdommen det er å få lytte til utleggelse av Guds ord – flere timer hver …
«Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som gave.» Apg 27:24 Det var 275 mennesker som reddet livet fordi de hadde Paulus med ombord. Selv om han var med som fange på veien til Rom, betydde han mer enn kaptein, styrmann og hele mannskapet. Han kjente bønnens vei til Gud. Gjennom 14 stormfulle døgn hadde Paulus ikke bare bedt for seg selv. Han hadde også bedt for alle dem som reiste sammen med ham. Himmelens Gud hørte bønnen. Paulus skulle få det han hadde bedt om. 275 mennesker skulle bli reddet. Du og jeg er sammen med våre medborgere inne i en fryktelig storm. Ondskapens åndehær går til angrep. Mange nedbrytende krefter er allerede satt …
«Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!» Jak 4:6-8 Adams fall i synd førte med seg at mennesket ville bli som Gud, bli Gud lik. Dette er en egoisme og et forferdelig opprør mot Gud. Tenk at vi som er totalt underlagt Gud, og som ikke kan leve et eneste sekund uten at han holder liv i oss, kan våge å sette oss i Guds sted, ja, til og …
Bibelen forteller med klare ord hvem vi er i oss selv, hvor ødelagte vi er etter syndefallet (Rom 3:4-20). Hadde ikke Gud grepet inn, så hadde vi alle gått fortapt (Rom 3:21-24). Dette er en sannhet som de fleste av dagens mennesker ikke vil erkjenne. Det tales om det gode i mennesket, at det er godt på bunnen osv. Men det sier ikke Guds Ord. Nei, det er heller motsatt. Vår natur er bunnfordervet, det sier Ordet. Hør bare hva som står skrevet: «Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste» (Rom 3:10). Så blir spørsmålet: Hva gjør du med det? Har det virkelig gått opp for deg at du er fortapt i deg selv, også om andre mennesker kan …
I sportsnyhetene hører vi stadig om en rekke mennesker som driver kappestrid, som kjemper om hvem som er raskest, sterkest osv. I noen idretter er det snakk om å gjøre en god figur. Det sitter dommere på sidelinjen og dømmer. Da gjelder det å gjøre godt inntrykk og bli ansett bedre enn de andre. Slik kan vi lett tenke om livet vårt også. Menneskene omkring oss ligner dommere som det gjelder å gjøre et godt inntrykk på, slik at vi kan få god omtale og bli godt likt. Av og til kan det bli kamp mellom to eller flere, en kamp om å vinne de andres gunst, tillit og aktelse. Dette opplever vi i politikk, i kameratflokk og dessverre også …
«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» Rom 8:3 Når et vakt menneske går inn for å ta det alvorlig med sitt forhold til Guds bud og forbud, går inn for å leve etter dem, gjør det så nedslående erfaringer om seg selv at det fristes til å oppgi alt! Hvor en snur og vender seg ser en bare synd i seg selv. Det er ikke nok med at en ikke makter å gjøre etter Guds bud, men en opplever at en har ikke engang viljen til å gjøre det. En …
I første Mosebok (5:22-24) leser vi om Enok. Han vandret med Herren i tre hundre år etter at han fikk sønnen Metusalah, «så ble han borte, for Gud tok ham opp til seg». Han ble 365 år gammel. Hebreerbrevet (11:5) tilføyer: «Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han tektes Gud». I Enok sitt 65. år, det året han fikk sønnen Metusalah, skjedde det en omvendelse i hans liv. Fra da av vandret han med Herren. Enok betyr «innvidd», han var innviet til Herren. Gjennom overleveringen av budskapet fra Adam og Eva om «kvinnens ætt», var han kommet til tro på Kristus. Han ble da fraregnet sine synder og tilregnet Jesu rettferdighet. Han elsket Herren, fordi Herren …
Vi lever virkelig i økumenikkens og «enhetens» tid. Kirker og organisasjoner slås sammen som aldri før. Gamle skillelinjer gjelder ikke lengre. Og mye av dette kan skje på grunn av at Guds ord ikke lengre er det avgjørende. Vi ser hvordan katolikker og protestanter blir enige om rettferdiggjørelsen – selv om de ikke egentlig er enige. Men det spiller ingen rolle bare enheten blir større. Og i praksis er vel ikke forskjellen så stor, dessverre. Jesus ba i sin bønn om at alle hans disipler må bli ett «likesom du, Far, i meg, og jeg i deg». Altså er Faderens og Sønnens innbyrdes forhold et forbilde for de kristnes enhet. Men deres samfunn med Faderen og Sønnen er også grunnen …
Luk 19:1-10 Jesus er på vei til Jerusalem. Litt tidligere på reisen traff han en rik rådsherre som spurte hva han måtte gjøre for å arve evig liv. Samtalen munnet ut i disse ordene av Jesus: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike» (Luk 18:24-25). Disiplene blir forskrekket og lurer på hvem som da kan bli frelst, men Jesus sier: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud» (Luk 18:27). Ja, nettopp: Dette er hva vi nå har lest i beretningen om Sakkeus. Men la oss ta det …