Under besøket til Bolivia i høst fikk jeg være med på et møte som gjorde inntrykk og som satte dype spor. Det ble et vekkelsesmøte, hvor en merket at Guds ånd var til stede og kalte på sjelene. På samme møte ble to mindreårige og tre ungdommer døpt og lagt til menigheten (Referat i L&E 9/2018 og 1/2019).
Ingen språkutfordringer i himmelen
René Villegas, en av våre medarbeidere, ønsket den store flokken av små og store velkommen. Det er norske gjester på besøk denne dagen, sier han, og han påpekte at i himmelen er det ikke språkutfordringer som her på jord, når en der skal synge til Guds ære.
Lina Sandell sine sanger er ofte benyttet i den nye forsamlingen, og før dagens taler får ordet, blir sangen «Blott en dag et øyeblikk av gangen» sunget på spansk. En undres når en tenker på at langt her opp i Andesfjellene er det også mennesker som finner trøst i det Lina Sandell skrev.
Fra død til evig liv
Taleren denne dagen er evangelist Joel Vera Talavera. Det er både en vekkende og personlig tale fra denne quechuaindianeren. Han er født i landsbyen Tinguipaya lenger inne i Andesfjellene, og til innledning forteller han at det en dag kom noen dit og lette etter sin fars grav.
De spurte:
– Hvor har dere gravlagt min far? Men han var glemt, og hans grav visste ingen om. Det var ingen grav å gråte ved. Det var ingen grav å legge blomster på.
– Slik er livet. Det er så flyktig, det går så fort, og snart er du glemt! Derfor er det viktig å stille spørsmålet:
– Hvor skal du gå etter døden?
– På livets vei er det skuffelser, sorger og problemer. Men der troens gave blir mottatt, der forandres livet, fortsatte Joel. Han forteller:
– Da mine foreldre lå for døden, var alle vi åtte barna samlet ved far og mors seng. Jeg minnes spesielt da far lå på det siste, mens vi sang kristne sanger. Da var det at min eldste søster, som ikke var noen kristen, knelte ved sengen midt under sangen og sa:
– Far, far! – Jeg må omvende meg og gi meg over til Gud! Kan du be for meg?
– Vi trodde nesten at far allerede var død, men plutselig løftet han hånden og la den på min søsters hode og velsignet henne. Hun har levd med Jesus siden den dagen. Vi andre fortsatte å synge, og da sangen var til ende, hadde far flyttet hjem til himmelen.
– Jeg har også lyst og forlate denne verden som far, så rolig og fast i troen. Far forlot denne verden i fred fordi han levde i troen på Jesus. Det var en sterk opplevelse følelsesmessig å oppleve denne avskjed med far.
– Jesus sier: «Jeg er oppstandelsen og livet» (Joh 11:25). Det holdt far fast på til det siste, og da han var flyttet hjem til himmelen, var jeg glad, sier quechuaindianeren.
Død i synder og overtredelser
Han kom videre inn på farens frimodige vitnesbyrd om Jesus der oppe i Andesfjellene, men også all den motstand han fikk for sitt vitnesbyrd. Han påpekte at på den vei som Herren har staket ut for deg og meg vil det nok være mange prøvelser.
Joel beskrev også tiden vi lever i og hvordan synden får makt i folket.
– I denne verden møter vi ungdommer som lever et fritt liv. De lever sammen før de er gift, og ingen sier noe om at dette er galt ut fra Guds ord. Han spurte videre:
– Hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre? Vi føler det er vanskelig. Det virker som verden er død – de vil ikke tro på Gud. Hvem har skyld i dette som har skjedd?
– Synden er den største årsaken til alle problemene vi møter i dag. Vi har arvesynden, som går i arv fra generasjon til generasjon, fra Adam. Jeg er død i mine synder og overtredelser. Det er som David sier i Salme 51, at jeg er «født i misgjerning».
– Satan og vår gamle natur er mot oss. Verden ønsker å påvirke våre liv. Mennesket elsker synden, men Gud vil ikke velsigne den.
– Den fortapte sønnen ville ha hele arven, og han ødslet alt i denne verden. Men én dag kom han hjem igjen. Faren møtte ham med åpne armer, og han ropte til tjenerne: «Denne min sønn var død og er blitt levende» (Luk 15:24).
– Det er mange fortapte i denne verden, og det er disse som er vårt kall i Såmannen, å ta imot syndere slik Jesus gjorde det!
– Jesus sier: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh 3:16). Den som tror, skal ikke dø, men leve. Det er budskapet som møter oss her i det som vi kaller «den lille bibel».
– Vi kan tenke at det er umulig å vinne i denne kampen, men her kan vi vinne et evig liv. Frykter vi ikke Gud, er det et dårlig signal. Men om sann gudsfrykt får rom i våre hjerter og vi søker Jesus, kan vi vinne frelsen.
– Judas var også i denne situasjonen at han kunne vunnet, men han søkte ikke hjelp hos Jesus. I stedet gikk han og hengte seg.
– Peter fornektet, også han syndet, men han vendte om til Jesus og fikk del i syndenes forlatelse.
Dere fikk barnekårets Ånd
Joel leste deretter ifra et avsnitt om barnekårets Ånd og at det ikke er nødvendig å frykte:
Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet. (Rom 8:15-20).
– Hva har Gud lovet sine? Å gi oss Den Hellige Ånd. Elsker du brødrene, er det et kjennetegn på at Ånden har tatt bolig i deg.
Jesus kommer med et løfte. Derfor kan han i dag si: Mine barn, alt er ferdig! Velkommen til måltidet! Kom som den fortapte sønn, så vil Gud gi deg mat! Må Gud velsigne sitt ord!
Be om frelse i hans blod!
Deretter tonte enda en sang av Lina Sandell ut i rommet:
Har du mot å følge Jesus
hva det enn skal koste deg?
Har du mot når verden håner
og til motstand reiser seg?
Har du mot å bli en kristen
og ta skrittet riktig ut?
Tør du ikke nå begynne,
å, hvor går det da til slutt?
Be om nåde, be om livet,
be om frelse i hans blod!
Be om kraft å følge Jesus,
be om hellig heltemot!
Tenk dog over hva det gjelder,
nå i tide deg bered!
Korset først og siden kronen,
striden her, hist evig fred.
Det er underlig å være med på et slikt vekkende møte her oppe i Andesfjellene, der en kjenner Åndens samfunn, og som nordmann fra det kalde nord, merker at en tines opp av vitnesbyrdet fra noen brennende hjerter sør for ekvator.
Etterpå ble det dåp av to små barn og tre ungdommer som hadde gått til konfirmantundervisning. Det var en gripende stund å få se disse komme frem i sine hvite kapper – som bilde på den renhet som Herren gir syndere som kommer til ham. Måtte disse bli bevart så de en dag kan få sine hvite kjortler hjemme i himmelen og der få synge til Lammets pris!