Rosen mellom torner
Rosen mellom tornerFra en roman om Hans Adolph Brorson To unge prester gikk og snakket sammen nede i hagen i bispegården. Det var Hermann og Broder som var nyss kommet fra København. (…) «Nicolai var halve livet for far. Da jeg var liten, ergret det meg. Det var som han glemte oss andre. Nikolai var Guds tukt over far. Den tukten grodde det mye velsignelse av.» Resten av familien var samlet i den store salen. De orket ikke å være verken på kontoret eller i dagligstuen. Så gikk de alle langsomt inn på kontoret for i fellesskap å gjennomgå tingene. Det var underlig å åpne skuffene til deres far. De hadde sett på det som helligbrøde bare å røre ved …