Engstede hjerte,opp av din smerte! glemmer du aldeles bort hva du har: Frelserens vennskap, nåde og kjennskap! Ennå han lever og er som han var. Minnes hans seier,husk hva du eier. Ikke i deg, men i Frelseren kjær. Ren og rettferdig,himmelen verdig. Ikke i deg, men i Jesus du er. Synden deg plager, netter og dager.Dog – du en evig rettferdighet har. Jesus alene tvettet oss rene. Pris være Lammet som syndene bar. Opp av din dvale, hør dog Guds tale, glem ikke bort hva i Kristus du har! Gud deg ei glemmer, solen seg gjemmer.Alltid bak skyene skinner den klar. Carl Olof Rosenius(Sb. nr. 429, utdrag)

«Evangeliets salige hemmelighet har sin grunn i de største begivenheter som noen gang er funnet sted. Hans evige farskjærlighet til barna kunne ikke bli forandret ved deres fall. Den brant like sterkt i ham som før. Han kunne ikke la oss være overlatt til satan og fortapelsen. Han ville kjempe den veldige kampen for å kjøpe oss tilbake. Da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne. Han ble et menneske som oss. Han ble den mest foraktede og forglemte, full av sykdom og sår. Han var en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt. Han var en tjener, ja, en trell. Han var ikke kommet for å la seg tjene, men for selv