Det går an å være rik midt i sin fattigdom. Men det er også mulig å være fattig i all sin rikdom.
Den største rikdom er å kjenne Jesus og ha ham til frelser. Det er å eie syndenes forlatelse i Jesu Kristi blod, i det han gjorde da han døde som din og min stedfortreder på korset. Den som, midt i sin fortapthet, blir gjenfødt og får sin rikdom i Jesus og ham alene, er rik, virkelig rik. Den derimot som ikke har bruk for Jesus til frelse, og som vraker hans innbydelse til bryllup i himmelen og har sin glede utelukkende i denne verden, er fattig til tross for penger, gods og gull.
Du kan ha alt det du måtte ønske deg av jordisk lykke og samtidig mangle det viktigste i livet. Du har alt, men det er alt du har! En dag kommer døden, og hva da? Tenk om de kristne har rett, og du ender i fortapelsen?
Jesus innleder bergprekenen med å si:
«Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres» (Matteusevangeliet 5:2).
Hva mener han med det? Jo, det er en karakteristikk av de sanne Guds barn. Det er de som kjenner seg uverdige og fattige i seg selv, men som trenger Jesus og som ikke kan leve uten ham. En kristen vil alltid være en nåde-tigger.
Forkynneren Per Nordsletten (1837-1923) uttrykker det slik i en av sangene han har skrevet:
«O, min frelser så kjær, Hvor elendig jeg er, Med et hjerte fordervet av synd! Ifra hode til fot, Hjertets innerste rot Kun en eneste masse av synd.
O min Frelser så kjær, Kan du slik som jeg er Ta imot meg og feste til brud? Og kan du ha meg kjær Selv så heslig jeg er, Da er du en forunderlig Gud» (Sangboken 461/1+3).
Den som får se seg selv i Guds ords lys, og som ikke unndrar seg til fortapelse, får se sannheten om seg selv. Du går konkurs på alt ditt eget. Gud tåler ingen synd, og du erfarer at du ikke kan eller vil frelse deg selv, ja, at det ikke er håp om frelse for deg, slik som du er. Mange vender seg bort fra Jesus når en opplever dette, og vil ikke bøye seg for denne sannheten.
For andre fører det til et rop om frelse, slik som for Nordsletten. Han fikk erfare at det er frelse å få for slike fattige:
«Ja, ditt ord sier så At jeg nåde skal få, At du ikke min synd minnes mer. Ditt velsignede blod Gir meg nåde og mot Til å tro at min brudgom du er» (462/4).
Merk deg grunnlaget! Det Jesus har gjort for deg er den eneste grunn til frelse og salighet.
Og nå sier Jesus til deg, slik som han sa det i møte med tolleren Sakkeus:
«For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt» (Luk 19:10).
Kan hende må Jesus ydmyke deg for at du skal komme på denne tigger-plassen. Vi er så utrolig stolte og egenrettferdige. Han har mange måter å gjøre det på, gjennom sykdom, nød, savn, motgang av forskjellig slag, ondt rykte eller andre ting. Hans mål er å nå inn til våre hjerter, til de som hungrer og tørster etter fred med Gud. Der vil han gjerne inn med sin tilgivelse og nåde.
«Han ydmyker den stolte, men den ydmyke gir han nåde» (1Pet 5:5b).
Merk: det er han som ydmyker oss. Denne prosessen er smertefull, men nødvendig.
Den Jesus vil frelse, gjør han først fortapt i seg selv.
«Han døder og gjør levende, han fører ned i dødsriket og fører opp derfra. Herren gjør fattig og han gjør rik. Han nedtrykker og han opphøyer. Han reiser den ringe av støvet. Han løfter den fattige opp av smusset for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete» (1 Sam 2:6-8).
Den store salmedikteren Hans Adolph Brorson (1694-1764) var prøvet i Guds skole. Men han hadde sin rikdom i Gud. Derfor ble hans salmer til trøst for så mange, slik som den vi har på nummer 477 i Sangboken. Kanskje disse strofene kan bli til trøst for deg også? Større rikdom enn dette kan du ikke finne:
Vær frimodig, redde hjerte,
Dristig du forsakte sinn!
Skynd deg deg nå med all din smerte
Like til din Jesus inn!
Ja, jeg løper like til,
La dem spotte, hvem som vil!
Slikt jeg ei kan se og høre,
Når jeg har med Gud å gjøre.
Jeg vi ikke tigge lenger
Der hvor intet er å få.
Makt og ære, gods og penger,
Si, hvor langt kan de vel nå?
Da jeg var i sjelenød,
Var den hele verden død.
Ingen kunne, ingen ville
Hjertets dype lengsel stille.
Jesus, Jesus han alene,
Han er den som kan og vil!
Hva så andre enn vil mene,
Ham jeg trenger meg hen til.
Det er ham, min sjel, du må
Ene, ene lite på!
Ham jeg også fast vil holde
Inntil hendene er kolde!
Jesus, takk at alle steder
Får jeg være deg så nær,
Du har milde ord som gleder,
Sterke ord som frelser her.
Bort all synd og sorg og savn!
Se, jeg er i Jesu favn!
Det er ære her å ligge,
Det er rikdom her å tigge.
Skrevet av Ingar Gangås