«Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet.
Men vi som med et utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
Derfor, da vi har fått denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet.
Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds ansikt til alle menneskers samvittighet.
Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult. For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.» (2 Kor 3:17-4:4)
Det er Paulus som vitner slik. Etter møtet med Jesus utenfor Damaskus ble han aldri den samme mer. Alt ble nytt. Dette er gjenfødelsens hemmelighet.
-Det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.
En går gjennom død til liv, fra mørke til lys. Det blir en ny vandring, og en tjeneste for Herren.
En som er blind kan ikke se solen. Han vandrer i mørket og kan ikke se Lyset.
Den som ennå ikke er blitt gjenfødt kan ikke se eller skjønne hvor stort det er å høre Jesus til. Bare den som er satt i frihet og har fått Den hellige ånd, bøyer seg for alt Guds ord og forkynner det med glede. Han sørger over at det er så få som vil høre og ta imot evangeliet til frelse. Men han mister ikke motet, i forvissning om at Gud er sterkere enn Satan og kan åpne de vantros øyne så de får se Kristi herlighet.
-Når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort, sier Paulus. Her skriver han om jødene slik sammenhengen viser. Men dette er en sannhet som gjelder alle mennesker i følge Guds ord. Det omfatter også de unådde i Andesregionen i Sør-Amerika, bare Den hellige ånd fikk åpenbare ordet om Jesus for hjertene.
Kampen om sjelene er hard. Det er slik her ute også. Satan er aktiv. Han vet at han har liten tid før Jesus kommer igjen. Ikke alt såkornet bærer frukt, men én sjel er mer verd enn hele verden, minner Bibelen oss på. La oss derfor så ut det levende og kraftige Ordet, uten å miste motet.
Frihet til å forkynne
Mye nytt har skjedd i Bolivia siden siste besøk for omtrent et år siden. En ny regjering har inntatt plassen i Parlamentet. Den nye presidenten, fra sentrum/høyre, har allerede markert seg på flere måter. Venstresiden fjernet Bibelen fra Parlamentet da de vant forrige valg, men noe av det første som skjedde etter valget i høst, var at den kom på plass igjen. Evangeliet kan fritt forkynnes, ifølge den nye presidenten, og det er lov til å besøke skoler og institusjoner med kristen forkynnelse.
Men det er ikke alltid slik at frihet til å samles om Ordet i fred, fører til mer åpenhet for evangeliet. Ytre frihet kan føre til frafallstider for Guds rike. Trengsel, forfølgelse og fengsel for Jesu skyld skaper ofte mer rop etter de evige verdier. Det må vi ikke glemme.
Bare Ordet om Jesus kan skape sann frihet
Bolivia er nå langt nede økonomisk sett. Det er dyrtid og mye fattigdom. En skulle tro at det kunne føre til at flere søker Gud. Men vi erfarer her ute at lange arbeidsdager for å få endene til å møtes, gjør at mange ikke har tid og ork til å komme på møte. Satan har så mange måter å komme på, for å forblinde de vantros sinn. Han vil holde dem borte fra Ordets forkynnelse.
Påskemøter
Ville det komme noen som fikk «høre seg fri» i evangeliet denne påsken? De er ikke så vant med å ha flere møter på rad her ute. Samlinger fra skjærtorsdag til 2. påskedag, som det i alle fall tidligere var vanlig mange steder i Norge, er vanskelig å få til. Det er bare langfredag som er fridag, i tillegg til 1. påskedag. Av den grunn ble det bestemt å ha fellesmøter for Pampa Aceituno og sentrumsmenigheten i Sucre i år.
Allerede på vei til møtet på langfredag ble vi minnet om at Jesus er Veien og Sannheten. Fra Såmannens senter i Pampa Aceituno og inn til byen er det ingen bussforbindelse på helgedagene, når det ikke er skole. Marit og jeg gikk tre kilometer til fots før vi kunne ta en bybuss fram til møtelokalet på sentrum. På frontvinduet på bussen sto det med store bokstaver: «Jesus er Veien og Sannheten». Det er ikke uvanlig med bibelske navn eller skriftord her i dette katolske landet. Men det slo likevel ned i oss: Kanskje påskemøtene ikke ville bli forgjeves? Tenk om Jesus fikk åpenbare for noen at han er den eneste veien til sannhet og frelse!
Langfredag
Møtet på sentrum samlet tilhørere i alle aldre. Gonzalo var møteleder. Noen i forsamlingen deltok med høytlesning av tekster fra lidelseshistorien, og det ble sunget påskesanger etter hver tekstlesning. René ledet en nattverdstund sammen med Juan Pablo.
Undertegnede talte over Jesaja 53:3-7 om Jesus som påskelammet. Bildet av sauene som vildrer hit og dit, og som ikke finner tilbake til innhegningen av seg selv når de har gått seg vill, er kjent her ute.
Flere følger godt med når de får høre at Jesus er Den gode hyrden som leter etter oss fortapte mennesker, for å føre oss tilbake til farshuset. Når de får høre at han frivillig og uten å åpne sin munn lot seg føre til Golgata, slik som lammet føres til slakterbenken, undrer de seg. Er det virkelig sant at dette skjedde med Jesus? Og at det var for vår skyld han led dette? Tenk, såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom!
Andre verset av Brorsons (jule)salme ble oversatt og lest for dem på spansk:
En liten sønn av Davids rot,
som og er Gud tillike,
for våre synders skyld forlot
sitt høye himmerike.
Det var ham tungt å tenke på
at verden skulle under gå,
det skar ham i hans hjerte;
i slik en hjertens kjærlighet
han kom til oss på jorden ned
å lindre all vår smerte.
Det smertet Jesus å tenke på at mennesket måtte gå fortapt på grunn av syndefallet.
Denne Jesus, som første gang kom som en lidende Herrens tjener, som et sonofferlam, skal komme igjen som konge og dommer. Da må alle mennesker bøye kne for ham. Derfor er det så viktig at vi omvender oss og lærer å kjenne ham som vår personlige frelser før det er for sent.
Til sist fikk de høre tre vers fra en av Rosenius sine sanger, oversatt til spansk for anledningen:
Du kan ikke tro, å, men kjære så hør:
Vår Gud har sin Sønn for oss givet.
Kom hit, kom til korset, se Lammet som dør,
dets blod har ervervet oss livet.
Og synden fra verden borttaget.Når blodet da virket så kraftig hos Gud
at han lot seg evig forsone,
og derfor alene vil ta deg til brud
og gi deg den himmelske krone,
så la du deg dermed òg nøye!Ja, blodet som rant, det har runnet for deg.
Gud selv den forløsning antager.
Det gjelder for alle, for deg som for meg.
Skjønt tusen synder oss plager.
Dets verd er dog evig det samme.
Første påskedag
Første påskedag var det møte i Pampa Aceituno. Juan Pablo ledet og Gonzalo talte. Gjennomgangstonen både fra møteleder og taler kan oppsummeres i det som står i 1. Peters brev (1:3-4): «Lovet være Gud, vår Herre Jeu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene».
Dersom Jesus ikke hadde stått opp fra de døde, var vi uten håp om frelse. Men Jesus har virkelig stått opp fra de døde. Det er stadfestet av mange vitner, og Bibelen selv er det beste bevis, for den taler alltid sant.
Gonzalo leste blant annet fra Matteusevangeliet (28:11-15) om soldatene som fikk penger av yppersteprestene og de eldste for å sette ut rykte om at disiplene hadde stjålet Jesu legeme om natten mens de sov. Satan er løgnens far og har alltid sine medhjelpere. Selv om mange ennå tror på dette ryktet, må alle én dag bøye kne for Jesus, han som er Sannheten og Livet.
Gonzalo understreket hvor viktig det er å bli kjent med Jesus, han som hele påskebudskapet dreier seg om. Bare han kan løse syndelenkene og sette et menneske i virkelig frihet.
Søndagsskolen
Karina (kona til Juan Pablo) hadde søndagsskole med barna allerede to timer før møtet begynte. Etterpå fikk de god tid til å leke utenfor forsamlingshuset. Etter talen sa de fram den lille bibel ( Joh 3:16), som de hadde lært som minneord denne dagen.
Flere av barna kommer fra katolske heimer, forteller Karina, noen fra vanskelige familieforhold. Det er ofte de sistnevnte som er mest trofaste. I det siste har noen fått med seg mor, eller andre søsken, på møte.
Måtte Den hellige ånd få sette flere i frihet gjennom Ordet om Jesus!