Ofrene i Det Gamle Testamente (Del 4)Syndofferet – skyldofferet – forsoningsofferetAv Per Bergene Holm Disse ofrene finner vi omtalt i 3M 4-5; 6:18-7:10 og 3M 16. Om syndofferet og skyldofferet står det ikke at de er en liflig duft for Herren. Det henger sammen med at her møter Gud vår synd. Her er det ikke tale om gave, men om straff og vederlag. Syndofferet på den store forsoningsdagenSyndofferet på den store årlige forsoningsdagen hvor ypperstepresten gikk inn i Det aller helligste og sprengte blodet på nådestolen, var til soning av all synd, både misgjerninger, overtredelser og synder. Det vil si både ubevisst og bevisst overtredelse. Det var selve det grunnleggende syndofferet for hele folket. Det som gjelder syndofferet på den

Hvorfor luthersk?Av Per Bergene Holm Skriften aleneDette er kalt reformasjonens formale prinsipp. Den lutherske bekjennelse til Skriften sier blant annet at Skriften er ufeilbarlig. «Skriften lyver ikke!» sa Luther, og bekjente seg dermed til Jesu ord: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig.» Skriften er altså ikke bare menneskers ord, men også Guds ord – fordi den er inspirert av Guds Ånd, og derfor noe langt større enn fromme menneskers tanker og meninger. «De hellige kunne fare vill i sine skrifter og i sin livsførsel, men Skriften kan ikke feile.» Bibelen er Guds sanne og ufeilbarlige ord. Med et populært ord fra våre dager, så var reformatorene fundamentalister. Men med denne bekjennelse til Skriften sa ikke Luther noe som hans samtidige motstandere