Kjenner du Tykikus, Epafras og Nymfas? De er tre av en hel mengde personer vi ikke vet så mye om og som ikke er kjent som de store skikkelsene i Guds ord, men som det likevel er funnet plass til i Guds tale til verden. Mange ting skulle vi like å vite, som Gud har tiet om i sitt ord. Og mange ting er det som vi ikke tenkte vi trengte å vite, men som Gud likevel har talt til oss i sitt ord. Blant annet noen korte ord sist i Paulus’ brev til kolosserne, om Tykikus, Epafras og Nymfas.
De er de troendes brødre, som den gang levde sitt liv i troens vandring med Jesus. Vi vandrer den samme vei i dag, mot det samme mål, i de samme Jesu fotspor. Så kan vi også lære noe av disse som ikke spilte noen av «hovedrollene», men som var like mye en del av Kristi legeme som det Paulus og Peter var. Kanskje noe av det vi skal lære er å være fornøyd med å være det lem på legemet Gud har gitt oss å være, og med iver leve vårt liv og vår tjeneste der vi er satt (se 1 Kor12). «Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer» (1 Kor 12:27).
Tykikus
Om Tykikus sier Paulus: «Han er min kjære bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren» (Kol 4:7) Hvilken glede for Paulus å ha en han kan omtale med slike varme ord. Kjær bror – trofast hjelper – medtjener i Herren. «Kom i hu mine lenker!» sier han sist i brevet (Kol 4:18). Paulus trengte hver bror og søster som husket på ham i bønn og stod med ham i troens gode strid.
Har du noen som du står sammen med? Noen du kan glede deg over og gi det samme vitnemålet, kjær bror, trofast hjelper og medtjener i Herren? Glem ikke å takke for disse, og tal vel om dem. «Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!» (Rom 12:10) Og skulle ikke du med iver tjene Herren slik at andre kan si det samme vitnemål om deg? «Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!» (Rom 12:11)
Epafras
Om Epafras sier Paulus «Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje» (Kol 4:12). Epafras var fra Kolossæ og hørte hjemme i menigheten der, men synes nå å dele fangenskap med Paulus i Roma (Filem23). Der i fengselet ligger brødrene i Kolossæ ham på hjertet. Paulus sier videre om ham: «For jeg gir ham det vitnesbyrd at han har mye strev for dere» (Kol 4:13). Her er enda en bror vi kan glede oss over, en som strider og strever for sine troende brødre og søstre. Avstand og fengsel hindrer ikke Epafras i å tjene sine brødre, han kan fortsatt stå i den viktigste kampen, bønnekampen.
Måtte vi få følge etter Epafras i dette, at vi lå hverandre på hjertet, og at vi gjorde oss strev for å komme hverandre til hjelp, ikke minst i det å stride for hverandre i bønn for Herrens åsyn.
Nymfas
Om Nymfas sies ikke mye, mer enn at han får hilsen fra Paulus, og at han har et åpent hjem for de troende: «Nymfas og menigheten i hans hus» (Kol 4:15). Det er godt når de troende åpner hjemmene for hverandre. «Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet!» (Rom 12:13) Det er en stor rikdom med åpne hjem, hvor de troende får komme sammen for samlinger om Guds ord og samfunn med hverandre. Vi sier i ordtaket at der det er hjerterom, er det husrom. Måtte dette være sant om oss, at vi har rom for troens folk i våre hjerter og våre hjem.
Ikke leve for seg selv
Dette var ganske kort om tre av de mange brødre og søstre som Paulus omtaler i sine brev. Vi forstår at disse var viktige både for Paulus selv og for de andre troende.
Og slik er det mellom de troende, de er viktige for hverandre. Vi lever ikke livet for oss selv, men i samfunn med hverandre og i tjeneste for hverandre. Paulus siste hilsen i brevet, som han skriver med sin egen hånd (han hadde en som skrev etter hans diktat ellers i brevet), sier ganske mye, om det enn er kortfattet: «Hilsen med min egen, Paulus’ hånd. Kom i hu mine lenker! Nåden være med dere!» (Kol 4:18)
Han minner dem ganske enkelt om de prøvelser han selv står i, for han trenger at de står sammen med ham i hans strid for evangeliet. Og de trenger dette også for sin egen del, at de ikke lever seg selv nok, men lever for Kristus ved å tjene Paulus og hverandre. Så kan han hilse dem med det som binder dem sammen og gjør dem til brødre og søstre, nemlig Guds nåde i Jesus Kristus. Vi er knyttet sammen med blodsbånd, knyttet sammen i renselsen i Jesu blod: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd» (1 Joh 1:7)