Lars Fossdal

Det er røster som hevder at de ti bud ikke lenger gjelder. De skal derfor heller ikke forkynnes. Vi lever i dag i nådens tid. Loven gjaldt i den gamle pakt, mens evangeliet gjelder i den nye. Dette er en stor misforståelse. Evangeliet gjaldt også i den gamle pakts tid. Abraham ble ikke frelst ved gjerninger, men ved tro på Jesus (Rom 4:1-4). I Salme 32 prises det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger (ved evangeliet) og hvis synder er skjult (Rom 4:6-8). I Det nye testamente skriver Paulus om de ti bud i flere av sine brev. I Romerbrevet (3:19-20) sier han at loven skal forkynnes for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig …

Loven – den rette læremester til Kristus Les mer »

første Mosebok (4:3-5) leser vi at «Kain bar fram for Herren et offer av jordens grøde». «Men Herren så ikke til Kain og hans offer». Kain hadde nok fått høre av far og mor om Edens hage – om Gud og herligheten der, prøvelsen de var satt på, fristelsen fra slangen, fallet, oppgjøret med Gud, Guds løfte om kvinnens ætt, syndens følger og om at Gud gjorde kjortler av skinn som han kledde dem med. Også i Kains hjerte var lovens gjerning skrevet (Rom 2:14-15). På grunn av sin synd kjente også han samvittighetens anklage og Guds dom over seg. Han ønsket å stå i et rett forhold til Gud og å ha hans velsignelse over sitt liv. Hva skulle …

Kains offer Les mer »

Det er Paulus som bruker dette uttrykket til korintermenigheten (2Kor 11:4). Det var kommet noen til menigheten som forkynte en annen Jesus enn den apostlene forkynte. Det medførte at korinterne, om de tok i mot denne forkynnelsen, ville få en annen ånd og et annet evangelium enn det de først hadde. I Galaterbrevet forbannet apostelen de som kom med et annet evangelium (Gal 1:8-9). Dette er like aktuelt i dag. Faktisk er det mer aktuelt, fordi Guds ord sier at i de siste tider skal de etter sine lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret. De skal vende seg bort fra sannheten og vende seg til eventyr – til det som høres fint ut, …

En annen Jesus Les mer »

I første Moseboks tredje kapittel, leser vi om syndefallet: «Og Gud Herren lagde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med» (v. 21). Gud hadde sagt klart ifra til Adam om frukten på treet, at «på den dag du eter av det, skal du visselig dø» (1Mos 2:17). Likevel tok de begge av frukten og åt. «Da ble begges øyne åpnet, og de ble var at de var nakne». Deres synd anklaget dem og de fikk dårlig samvittighet. Egentlig var de uten unnskyldning for deres fall. For å skjule sin nakenhet, bandt de fikenblad om seg. Dette sier oss hva synden gjør med oss. Den lokker og drar på oss og får oss til å handle …

Gud kledde Adam og Eva Les mer »

Etter at syndefallet var et faktum, kom Gud med et løfte til Adam og Eva, om at kvinnens ætt skal knuse slangens hode, men slangen skal knuse dens hel (1Mos 3:15). I dette løftet tales det om at en kvinne skal bli med barn som ikke er unnfanget ved en mann. Denne nye slekten skal knuse slangens hode. Det betyr at denne personen skal gjenopprette hva syndefallet ødela. Det skal igjen bli fred på jorden, mennesket skal leve og herske i samfunn med Gud, og det skal være harmoni i skaperverket. Eva og Adam var nok ikke i stand til å se herligheten i løftet, men det gav dem håp for fremtiden om at fallet skulle gjenopprettes. Da Eva fikk …

Kvinnens ætt Les mer »

I første Mosebok (3:1-13) leser vi om syndefallet. Slangen fristet Eva til å ta av treet Gud hadde forbudt dem å spise av. Hun tok av frukten og spiste. Også Adam spiste det Eva gav ham. Da fikk de se at de var nakne og bandt fikenblad om seg for å skjule sin nakenhet. Så kom Gud i hagen, og de gjemte seg for ham. Han ropte på Adam og krevde ham til regnskap for syndefallet. Etter vår tankegang skulle Gud ropt på Eva og stilt henne til ansvar for syndefallet. Det var hun som først tok av frukten, åt av den og gav den til Adam. Likevel er det Adam som må stå til ansvar, og det heter «Adams …

Syndefallet Les mer »

I 1Mos 2:21-25 leser vi at Gud så at det ikke var godt for Adam å være alene. Han ville derfor skape en som var hans like og som kunne være hans medhjelp. Gud lot en dyp søvn falle på Adam, og mens han sov tok han ut et ribben og bygde en kvinne (Eva) og førte henne til Adam. Da sa Adam: «Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt» (1930-utgaven). Paulus skriver i Ef 5:31-32 at mannen «skal forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød (…) Denne hemmelighet er stor, men jeg tenker her …

Adam og Eva Les mer »

Vi leser i første Mosebok, i det andre kapitlet, at Gud dannet Adam av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese, og han ble til en levende sjel (v. 7). Så ble han satt til å dyrke og vokte Edens hage (v. 8-15). Adam fikk mye å si for slekten. På prøvelsens og fristelsens dag i Edens hage stod han som representant for oss alle. Han var en stedfortreder. Som det gikk ham, gikk det oss alle. Da han falt, falt vi. Da han ble en synder, ble vi alle syndere. Da han døde (skilt fra Gud – den åndelig død), døde vi alle med ham. Paulus skriver om dette i Rom 5:12: «Derfor, likesom synden kom inn …

Adam Les mer »

I første Mosebok (1:1) leser vi: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Ordet «genesis» er i vår bibel oversatt med «begynnelsen» – et tidsbegrep. Men det kan også oversettes: først, fremst, opphav, førstefødte og hode. I Johannes åpenbaring (22:13) sier Jesus: «Jeg er alfa og omega, begynnelsen og enden, den første og den siste». Jesus sier altså at han er «begynnelsen» og «den første». «Begynnelsen» er dermed også en person – Kristus. Dette ser vi også i Johannesevangeliet (1:1) og i første Johannes brev (1:1), der ordet begynnelsen blir utlagt på Kristus; han er «begynnelsen» som de hørte, så og tok på. Preposisjonen «i» kan også bety ved eller til. Dermed kan 1Mos 1:1 oversettes med tre ulike preposisjoner …

I begynnelsen Les mer »

Vi skal i noen nummer av Lov og Evangelium se på Kristus i første Mosebok. Det er en fordel om du finner fram Bibelen og leser bibelhenvisningene! Jesus sa at Mosebøkene, profetbøkene, skriftene og salmene handlet om ham (Luk 24: 27 og 44). Dette kommer klart fram i Joh 5:39 der Jesus sier: «Dere ransaker skriftene, (…) og disse er det som vitner om meg», og i Joh 5:46 sier Jesus: «Det er om meg Moses har skrevet». Da skjønner vi at Det gamle testamente handler ikke bare om de bokstavelige hendelsene, som f. eks. skapelsen, syndefallet, Adam, kobberormen, mannaen, tabernaklet/templet, Aron som yppersteprest og slaktofrene. De er samtidig forbilder og profetier om Jesus som skal komme. Jesus sa at …

Kristus i første Mosebok Les mer »