Vi leser i første Mosebok, i det andre kapitlet, at Gud dannet Adam av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese, og han ble til en levende sjel (v. 7). Så ble han satt til å dyrke og vokte Edens hage (v. 8-15).
Adam fikk mye å si for slekten. På prøvelsens og fristelsens dag i Edens hage stod han som representant for oss alle. Han var en stedfortreder. Som det gikk ham, gikk det oss alle. Da han falt, falt vi. Da han ble en synder, ble vi alle syndere. Da han døde (skilt fra Gud – den åndelig død), døde vi alle med ham. Paulus skriver om dette i Rom 5:12: «Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle –». I Rom 5:14 skriver han: – Adam er et forbilde på han som skulle komme (Kristus). Det første mennesket som Gud skapte, vitner altså om en annen Adam som skal komme inn i slekten. Han skal også være en stedfortreder. I 1Kor 15:45 og 47 kalles han «den andre Adam» og «den siste Adam».
I Heb 10:5-7 leser vi om ham, i det han trer inn i verden som Guds veldige sønn fra evighet, han som ved unnfangelsen av Den Hellige Ånd i jomfru Marias liv ble et sant menneske. Han sier: «Et legeme dannet du (Gud) for meg (Kristus)». «Se, jeg kommer, i bokrullen (GT) er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud» I Sal 40:9 sier han: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte». Den andre Adam skal leve etter Guds hellige vilje, seire i prøvelsene og fristelsene. Han skal knuse slangens hode, sone menneskeslektens synd og ved det gjenopprette syndefallet. Etter den andre Adam kommer det ingen flere «Adamer».
Du gjorde ingen ting for å bli en synder. Den første Adam gjorde det for deg. Du gjør heller ingen ting for å bli rettferdig for Gud. Den andre Adam har gjort det for deg da han oppfylte loven i ditt sted og sonet din synd. Paulus skriver om dette i Rom 5:15-19: «slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker (…) så skalogså de mange (de som tror på Kristus) stå som rettferdige ved den enes lydighet» (v. 18-19). Dette er evangeliet, det glade budskap. Dette forkynner det første mennesket – Adam – oss. Arven etter den andre Adam er så mye rikere og herligere enn arven etter den første Adam.
«For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus» (Rom 3:22b-24). Det er av nåde, det er Guds store gave til den falne menneskeslekt, til pris og ære for Gud (Ef 1:6). Ved tro på Kristus blir du tilregnet hans rettferdighet, uten at du er god eller har gjort noe godt. Ved den andre Adam skal du leve og herske til evig tid. Du skal ikke dø og gå fortapt.
Men her er det viktig å merke seg: Fallet til den første Adam var bevisst og villet, derfor må også veien tilbake til Gud være bevisst og villet. Det skjer ved at Gud viser deg din synd, at du er fortapt. Da er det dem som vender seg bort fra sine synder og tar imot ordet om Kristus, som får del i den uforskyldte nåde og blir frelst. Frelsen er for alle, men det er bare dem som vender om fra sine synder og tror på Kristus, som blir frelst. Da står du i den andre Adams rettferdighet for Gud som om du aldri har syndet, men bare har vært god og har gjort godt. Dette er den store sannhet som Gud forkynner oss ved det første mennesket – Adam.
«Kristus i første Mosebok»,
forts. i neste nummer