første Mosebok (4:3-5) leser vi at «Kain bar fram for Herren et offer av jordens grøde». «Men Herren så ikke til Kain og hans offer».
Kain hadde nok fått høre av far og mor om Edens hage – om Gud og herligheten der, prøvelsen de var satt på, fristelsen fra slangen, fallet, oppgjøret med Gud, Guds løfte om kvinnens ætt, syndens følger og om at Gud gjorde kjortler av skinn som han kledde dem med.
Også i Kains hjerte var lovens gjerning skrevet (Rom 2:14-15). På grunn av sin synd kjente også han samvittighetens anklage og Guds dom over seg. Han ønsket å stå i et rett forhold til Gud og å ha hans velsignelse over sitt liv. Hva skulle han gjøre for å bli kvitt sin dårlige samvittighet? Jo, et offer til Gud ville mildne Guds strenge hjerte. Han tok da av jordens grøde og ofret til Herren. Men «Herren så ikke til Kain og hans offer». Kain fikk heller ikke noe vitnesbyrd om at han var rettferdig for Gud, slik Abel fikk (Heb 11:4). Gud godtok ikke ham og hans offer. Han fikk ikke soning.
Vitnesbyrdet fra Adam og Eva var at Gud slaktet dyr for at de skulle få leve og at Gud kledde dem i dyrenes skinn. I dette ligger det en åpenbaring av at, som Hebreerbrevet (9:22) sier: «Uten at blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse». Kain brydde seg ikke om det. Men Abel forsto dette, derfor bar han fram et offer av de førstefødte lammene, og ved det fikk han forsoning med Gud.
Kain bar fram et offer for Herren av jordens grøde. Antakelig tok han av det beste han hadde og kanskje også rikelig. Hvorfor han ikke bøyde seg inn under den Guds åpenbaring han hadde fått som barn og ungdom fra mor og far, vet vi ikke. Den fortalte ham om at syndens straff var døden og at det måtte et blodig offer til for at synden skulle bli tatt bort. Kanskje var det hans stolthet og egenrådighet som hindret ham i å følge gudsåpenbaringen? Han mente Gud måtte bli fornøyd når han ga ham et offer av det beste han hadde.
Hans offer forsonet ikke Gud. Han fikk ikke vitnesbyrd fra Gud om at han var rettferdig. Da ble han skuffet og sint på Gud og misunnelig på Abel: «Da ble Kain meget vred, og han stirret ned for seg» (v. 5). Nå fikk synden enda større makt i hans hjerte og liv.
I stedet for å ydmyke seg for Gud og mennesker, ble han hard og uforsonlig. Han lot synden være herre i sitt liv (1Mos 4:7). Da han så fikk en anledning til å drepe sin bror, gjorde han det. Igjen kom Gud til ham, men heller ikke nå bøyde han seg for Gud. Han dro bort fra Herren åsyn og bosatte seg i landet Nod – som betyr landflyktighet. Han vandret omflakkende og hjemløs påjorden (1Mos 4:14). Synden gir ingen fred i hjerte og sinn.
Kains offer viser at den tro som bærer frem ublodige offer for Herren, er en falsk og død tro. De bærer frem av sitt eget. Vi ser det med fariseeren i templet (Luk 18:11-12), han var bedre enn tolleren, ikke stjal han, ikke drev han hor, han fastet, gav tiende av all sin inntekt osv. Han ville kjøpe Guds nåde med sitt liv (offer). Han var bare rettferdig i egne øyne. Kains offer ga ham ikke fred med Gud og en god samvittighet. Uten Kristi blodige offer er det ingen frelse. Det er også dette Gud vil si oss ved historien om Kains offer.
«Kristus i første Mosebok»,
forts. i neste nr