Det er Paulus som bruker dette uttrykket til korintermenigheten (2Kor 11:4).
Det var kommet noen til menigheten som forkynte en annen Jesus enn den apostlene forkynte. Det medførte at korinterne, om de tok i mot denne forkynnelsen, ville få en annen ånd og et annet evangelium enn det de først hadde. I Galaterbrevet forbannet apostelen de som kom med et annet evangelium (Gal 1:8-9).
Dette er like aktuelt i dag. Faktisk er det mer aktuelt, fordi Guds ord sier at i de siste tider skal de etter sine lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret. De skal vende seg bort fra sannheten og vende seg til eventyr – til det som høres fint ut, men som ikke er sannhet (2Tim 4:3-4).
Guds forkynnelse var som ild og hammer (Jer 23:29). Den opplyste synderen om hans sanne gudsforhold. Jesu forkynnelse var også slik. Den dømte menneskene og viste dem deres synd og mangel på gudsfrykt. Vi ser det da han snakket med den aktede rådsherren, Nikodemus. Han sa rett ut til ham: Du må bli født på ny! Til den rike, unge mannen, som mente at han hadde holdt alle Guds bud, sa Jesus: Gå bort og selg alt det du har og gi det til de fattige. Kom så og følg meg! Til den samaritanske kvinne, som levde i hor, sa Jesus: Hent mannen din og kom så hit!
Jesus forkynte at folkets gjerninger var onde (Joh 7:7). Til de skriftlærde og fariseerne sa han at de lignet kalkede graver som var fine å se til utvendig, men innvendig var de fulle av dødningeben og all urenhet (Mat 23:27-28). De hadde djevelen til far (Joh 8:44). Han forkynte loven for de ubotferdige for om mulig å lukke munnen på dem og gjøre dem skyldige for Gud (Rom 3:19).
Han forkynte folket at de måtte omvende seg og bli som barn, om de skulle inn i himlenes rike (Mat 18:3). Han forkynte om dommedag, da han skal gi alle igjen etter deres gjerninger (Mat 16:27). Gjerningene er som frukten på treet. De viser om treet (mennesket) er ondt eller godt. Er treet godt, får det stå. Er det ondt, skal det kastes på ilden (Mat 7:19).
Jesu forkynnelse traff folkets samvittighet. De ble avslørt som syndere og forsto at de var stengt ute fra himmelen. Å, hvor sinte de ble på ham! De tok anstøt av ham og hans forkynnelse. De ville steine ham, de sa han var besatt og at han var en forfører. Det gikk ikke lange tiden før de ropte: «Bort med ham! Korsfest ham!» og: «Gi oss Barabbas fri!» Paulus skriver forklarende: «Det naturlige mennesket tar ikke imot Guds ord, for det er en dårskap for ham» (1Kor 2:14).
I dag ties det i kirker, bedehus og forsamlinger om det meste av dette. Også mange såkalte konservative teologer og forkynnere går utenom. Det koster å forkynne slik. Folk vil ikke haen Jesus som dømmer. Derfor vektlegges Guds og Jesu kjærlighet. Det positive i kristendommen formidles på bekostning av det menneskene opplever som kristendommens negative emner. En positiv forkynnelse kan alle høre, den «klør i øret», dvs. den er behagelig å høre på. Guds kjærlighet og evangeliet viser hvor verdifull jeg er, jeg er god nok for himmelen som den jeg er – Jesus har sonet og gjort opp alt. Porten og veien til himmelen er ikke trang og smal. Den vide port og brede vei er ikke lenger dødens vei.
Denne forkynnelsen opplyser ikke mennesket om dets syndeforderv (Rom 3:10-18). Den avslører ikke menneskets hykleri og egenrettferdighet. Den dømmer ikke menneskenes onde tanker og gjerninger (Heb 4:12). Den driver ikke synderen til å vende om fra synden i sitt liv og vende seg til Gud for å bli frelst. Ilden og hammeren er borte. I følge profeten Jesaja (66:2) er det den elendige, den som har en sønderbrutt ånd og som er forferdet over Guds ord, Herren vil se til.
Forkynnerne er som de falske profeter i Det gamle testamente. Gud hadde ikke sendt dem, likevel løp de (Jer 23:21). De fylte sine tilhørere med tomme innbilninger, de bar fram sitt eget hjertes syner (tanker og meninger), og ikke ord av Herrens munn (Jer 23:16). De stjal Guds ord fra hverandre (Jer 23:30), slik at Guds ord ikke ble klart og tydelig. Det avslørte ikke synden, dømte ikke synderen til døden og drev ham ikke til omvendelse og tro. Resultatet ble at de styrket de ondes hender slik at ingen av dem (folket) vendte om fra sin ondskap (Jer 23:14). Herren sier: «De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred» (Jer 6:14). Disse profetene var djevelens utsendinger for å forføre Guds folk.
Paulus skriver (1Kor 14:24-25) om hvordan sann forkynnelse virker: «Men om alle taler profetisk (forkynner Guds ord til oppbyggelse, formaning og trøst – 1Kor 14:3) og det så kommer inn en vantro eller en uvitende, så refses han av alle og dømmes av alle. Hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud, og vitne at Gud er sannelig iblant dere».
Når loven får avsløre og vise mennesket dets synd mot Gud og mennesker, blir han skyldig til den evige fortapelse. Da blir budskapet om Guds kjærlighet og evangeliet om Jesus et gledens budskap som rettferdiggjør ham, om han tror det. Evangeliet omvender ham, gjenføder ham og blir en kraft i hans hjerte til å leve et hellig liv for Herren og for sine medmennesker. Han kan ikke lenger leve i det Skriften kaller for synd, hverken i baktalelse, verdslighet, løgn, uærlighet, hor eller uforsonlighet. Faller han, drives han til omvendelse og tro, og han får på nytt den villige ånd, som vil leve for sin Frelser og Herre.
De sanne profetene, Jesus, de tolv apostlene og Paulus opplevde mye motstand på grunn av sin forkynnelse. For de fleste av dem endte det med døden. De var tro imot Guds ord og forkynte «Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap». Guds order levende og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom og kløver ånd og sjel og dømmer hjertets tanker og råd (Heb 4:12). Det driver oss til omvendelse, frelse og et hellig liv.
Er det Bibelens Jesus du tror på og følger til omvendelse, frelse og et annerledes liv – et liv for Herren? Eller følger du den falske Jesus, så du slipper å omvende deg og du kan leve som du nærmest selv vil? Men husk: Det er en annen Jesus, et annet evangelium og en annen ånd, som fører deg til fortapelsen.
Apostelen Peter skriver at den siste tid skal være preget av falske lærere som forkynner en lære som leder til fortapelsen (2Pet 2:1). Jesus sa: «Se til at ikke noen fører dere vill!» (Mat 24:3-4). La Ordet være en lykt for din fot og et lys på din sti! (Sal 119:105). Bøy deg for det i ditt hjerte og lev etter det, så får du del i den sanne Jesus, den sanne ånd og det sanne evangelium! Da skal du nå fram til den evige frelse.