I første Mosebok (1:1) leser vi: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Ordet «genesis» er i vår bibel oversatt med «begynnelsen» – et tidsbegrep.
Men det kan også oversettes: først, fremst, opphav, førstefødte og hode. I Johannes åpenbaring (22:13) sier Jesus: «Jeg er alfa og omega, begynnelsen og enden, den første og den siste». Jesus sier altså at han er «begynnelsen» og «den første». «Begynnelsen» er dermed også en person – Kristus. Dette ser vi også i Johannesevangeliet (1:1) og i første Johannes brev (1:1), der ordet begynnelsen blir utlagt på Kristus; han er «begynnelsen» som de hørte, så og tok på.
Preposisjonen «i» kan også bety ved eller til. Dermed kan 1Mos 1:1 oversettes med tre ulike preposisjoner på norsk: «i, ved eller til den førstefødte skapte Gud himmelen og jorden». «Den førstefødte» er et kjent begrep i Det gamle og Det nye testamente, som peker på Kristus. Paulus skriver i Kolosserbrevet (1:15) at Jesus er «den førstefødte fremfor enhver skapning». «I ham er alle ting skapt (…) og alt er det skapt ved ham og til ham» (Kol 1:16). Og i Kolosserbrevet (1:18) sies det at «han er hodet for legemet (…), han er opphavet, den førstefødte av de døde», av de som har stått opp fra graven og er herliggjort.
Vi ser da at uttrykket «i begynnelsen» (i Kristus) sier oss hva som var Guds tanke med skaperverket. Vi ble skapt av ham, ved ham og til ham (Rom 11:36) med en bestemt hensikt. Paulus skriver om dette i Romerbrevet (8:29) at Gud har forut bestemt de som tror på Jesus til å «bli likedannet med hans sønns bilde, for at han (Kristus) skulle være den førstefødte blant mange brødre». Gud ville altså ha mange barn. Kristus skulle være den førstefødte. De skulle bli mange og fylle hele jorden. Når så alle har fått høre om Kristus, setter Gud sluttstrek for denne skapte verden. Den skal forgå, og han skal skape en ny himmel og jord hvor alle som lot seg frelse skal være lik den førstefødte, Kristus.
Johannes fikk se denne store skaren og sier (Åp 7:9): «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter, stammer, folk og tunger, som stod for tronen og for Lammet, kledd i lange, hvite kjortler og med palmegrener i sine hender». I Hebreerbrevet (12:23) kalles de troende for «menigheten av de førstefødte» – de som er blitt ham lik. Da har Gud nådd sin plan med skapelsen i, ved og til den førstefødte. «I begynnelsen» sier oss da at Gud hadde store planer med skapelsen. I Salmenes bok (139:17-18) står det: «Hvor vektige dine tanker er for meg,Gud, hvor store deres summer. Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand». Salme 92:6 sier: «Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker».
Gud «utvalgte oss i ham (Kristus) før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn» (Ef 1:4). Så skal Gud og detroende leve sammen for alltid på den nye jord og den nye himmel som Gud skal skape. Det er altså dette Gud forkynner oss ved ordene «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden».
«Kristus i første Mosebok»
Forts. i neste nummer