Per Bergene Holm

Lekmannsmisjonen har i flere år drøftet muligheten for å gi hjelp og veiledning til unge med forkynnerkall eller ønske om et teologisk studium. Konrad Fjell og Per Bergene Holm har arbeidet ut en plan for et to-årig forkynnerseminar. Landsstyret i NLL har vedtatt at seminaret kan settes i gang fra og med høsten 2019. Studiet vil være samlingsbasert, slik at studentene kan studere hjemmefra og kombinere studiet med arbeid. Det vil være tre samlinger på Fossnes hvert halvår, etter planen fra torsdag til lørdag (hele dager). Hvis studentene har mulighet, kan det være at noen av samlingene utvides med flere dager. Fundamentet i studiet vil være pensum-litteraturen studentene skal lese. Her søkes det å finne solid, bibeltro teologisk litteratur av

Pinsen er den andre av de tre store valfartshøytidene i det gamle Israel. Den første av disse er påske, den andre pinse og den tredje er løvhyttefesten. Høytidene knytter seg både til Herrens store frelsesgjerninger for sitt folk og til jordbruksåret i Israel. Påskehøytiden var til minne om frelsen ut av Egypt, da lammet ble slaktet for å fri folket fra morderengelen, da Herren førte sitt folk ut i frihet fra trelldommen. Men påske markerte også at kornhøsten kunne begynne. Bygget, som var først modent, kunne nå høstes inn. Det var førstegrøden. I de sju ukene mellom påske og pinse var det bygghøst. Pinsehøytiden knyttes ikke som påsken til noen bestemt frelseshandling i Israels historie. Men når vi leser i

I sportsnyhetene hører vi stadig om en rekke mennesker som driver kappestrid, som kjemper om hvem som er raskest, sterkest osv. I noen idretter er det snakk om å gjøre en god figur. Det sitter dommere på sidelinjen og dømmer. Da gjelder det å gjøre godt inntrykk og bli ansett bedre enn de andre. Slik kan vi lett tenke om livet vårt også. Menneskene omkring oss ligner dommere som det gjelder å gjøre et godt inntrykk på, slik at vi kan få god omtale og bli godt likt. Av og til kan det bli kamp mellom to eller flere, en kamp om å vinne de andres gunst, tillit og aktelse. Dette opplever vi i politikk, i kameratflokk og dessverre også

«For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere.» 1Kor 16:9 Sent på våren 1999 banket det på inngangsdøren til Ekely på Fossnes. Det var kveld, og det var samling innenfor. Utenfor sto Boris og Natalia Moser. De hadde hoppet av i forbindelse med en broderiutstilling som Natalia hadde blitt invitert til på Lillehammer, og ble plassert på flyktningemottaket på Fossnes. Bakgrunnen for avhoppingen var at en ung gutt i den lutherske forsamlingen i Tiraspol hadde blitt angrepet under sin vernepliktstid i Transnistria. Noen medsoldater hadde forsøkt å skjære over strupen hans mens han sov. Han overlevde, men ble skadet for livet. Nå skulle Boris snart inn i forsvaret, og Natalia var redd

Vi opplever i dag at mange setter mye inn på å fornekte Gud som skaper, og gjøre opprør mot Guds skaperordninger. Det skyldes ikke fornuftsmessige problemer med å erkjenne Gud som skaper. Årsaken er moralsk og åndelig. Mennesket vil ikke underordne seg Gud og hans bud, og det vil flykte fra tanken på en allmektig Gud som en gang skal holde dom. Det naturlige menneske vil selv bestemme over sitt liv, men det vil ikke stå til regnskap for det. Det hater Gud fordi han er rettferdig, og hater hans bud fordi de anklager og begrenser dets ondskap. Det hater sannheten fordi den avslører mennesket og uroer det som enda finnes av samvittighet. Det falne mennesket forsøker derfor å holde

«Er jeg ikke fri?» sier apostelen Paulus i 1Kor 9, og fortsetter med at han som er fri, ikke har gjort bruk av sin frihet, men har gjort seg til alles trell. Luther sa: «Et kristenmenneske er en fri herre over alle ting, og ikke underlagt noen. Et kristenmenneske er en villig tjener i alle ting, og underlagt enhver». Den kristne frihet er noe ganske annet enn vår tids «frigjøring». Der selvbestemmelse og selvrealisering råder, blir ikke menneskene frie, men bundet. Mens en tror seg å oppnå nye friheter, er sannheten at en blir mer og mer slavebundet – av tiden, av mennesker, av egne lyster, av synden og den onde. «Hver den som gjør synd, er syndens trell», sier

Da jeg studerte teologi, kom jeg en gang i samtale med en prest. Han regnet med at jeg som teologistudent kunne forstå ham. Han hadde mistet tilliten til Det gamle testamente (GT) under sitt studium. Det hadde han lært seg å leve med, men nå hadde han i det siste fått store problemer med apostelen Paulus. Det gjaldt særlig det apostelen skrev om mann og kvinne. «Men jeg kan jo fortsatt tro på Jesus, ikke sant?» «Hvordan kan du det?», måtte jeg svare ham. «Bibelens Jesus sier jo at Skriften (GT) ikke kan gjøres ugyldig, og at den som hører apostlene hører ham. Hvilken Jesus mener du å kunne tro på, om du ikke vil tro hans ord?» I debatten

Jesus er i Betania, hos Marta, Maria og Lasarus. Der holder de et festmåltid for ham. Lasarus var nettopp vakt opp fra de døde og satt der som et levende bevis på at Jesus var Messias, den lovede frelseskonge som skulle fri folket fra deres synder og syndens følger. Det var stort å være disippel i en slik situasjon. De opplevde jo det som profetene hadde skrevet om, Messias som skulle komme til sitt folk. Det var særlig to ting profetene hadde lagt vekt på. Han skulle refse synden og holde dom, og han skulle forløse sitt folk fra synden og syndens plager. Og Jesus hadde så visst slått folket med sin munns ris, han hadde refset og tatt oppgjør