Øivind Andersen

«Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det.» Rom 7:9-11 Ved loven kommer erkjennelsen av hva synd egentlig er. Synden skaper så visst ikke noen syndserkjennelse. Den bare blinder oss, likesom den også binder oss. Jo mer et menneske hengir seg i et syndig liv, desto sløvere blir hans samvittighet. For at vi skal se hvem og hva vi egentlig er, må Gud få åpenbare sin hellighet for oss. Og det skjer gjennom lovens ord. Det er dette som apostelen også …

Lovens tjeneste Les mer »

«Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem.» Rom 10:5 Loven kommer med et betinget løfte. Holder vi budene, får vi evig liv. Vi får også Guds velsignelse innover vårt liv i stort og smått, og i alt som angår oss (5Mos 28). Til dem som spør Jesus: Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv, gir Jesus dette svar: Hva står skrevet i loven? Hvorledes leser du? Og når de så svarer med å henvise til de to store budene – budet om å elske Gud av hele hjertet og budet om å elske sin neste som seg selv – da sier Jesus til dem: «Gjør dette, så skal du …

Rettferdigheten av loven Les mer »

«Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd» Rom 3:20 Tre kjensgjerninger legger dette ordet frem for oss: Den første er at alle mennesker kan gjøre lovgjerninger. Det kan de ut fra sine naturlige forutsetninger; for her er bare tale om det naturlige menneske. Den andre er at Gud ikke godtar lovgjerninger som oppfyllelse av loven. Intet kjød – ikke noe menneske på jorden – blir rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. «Rettferdiggjort» betyr egentlig: Kjent rettferdig. Ordet «rettferdiggjøre» er hentet fra rettsspråket. Det betyr at Gud regner et menneske som rettferdig overfor seg i sitt omdømme av dette menneske. Gud feller den kjennelse om mennesket at det er rettferdig overfor ham. På …

Lovgjerninger Les mer »

«Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.» 2Mos 20:17 Som alle bud er sammenfattet i de to største: budet om å elske Gud av hele hjertet og budet om å elske sin neste som seg selv, så er også alle forbud sammenfattet i to bud: Du skal ikke begjære!» (9. og 10. bud). (…) Forbud mot å begjære er ett og det samme som forbud mot å ha lyst til synd. Det er synd å ha lyst til synd. Selv om jeg ikke utfører synden i handling, står jeg skyldig overfor Gud når jeg har lyst til …

Lovens egentlige budskap Les mer »

«Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.» (Mat 5:48) Ordet om den kristnes sinnelag møter en dobbelt fare. Det ene er ikke å ta ordet alvorlig. Visstnok står det slik om den kristnes rette sinn som dette ordet sier; men det er jo umulig å være slik, tenker man. Det kan da ikke være ment bokstavelig! Vokt deg her! Tar vi ikke ordet bokstavelig, fusker vi med sannheten! Men da møter det oss en annen fare. De som ikke går på akkord, kommer i nød med seg selv og sier: Hvordan kan jeg da være en kristen? Jeg klarer jo ikke dette. Og så blir en gående der uten frelsesvisshet og lyst og kraft til å leve etter …

Det rette kristensinn Les mer »

I dette ordet sammenfattes alle Guds bud. Alt som er å si om gode gjerninger og om det som Gud krever av oss mennesker, er uttrykt i én sum: For det første å elske Gud av hele hjertet. For det andre å elske sin neste som seg selv. Disse to budene krever syndfrihet og fullkommenhet. De gir ikke plass for selv den minste hemmelige tilbøyelighet til synd, selv om den aldri skulle bli satt i verk. Gud krever hele hjertet, hele mennesket! Han er nidkjær, sier han om seg selv i sitt ord, og det betyr at han tåler ingen og intet ved siden av seg. Han vil eie oss helt og fullstendig. «Nidkjærhet» er Guds kjærlighets reaksjon mot alt …

Hva loven krever Les mer »

«Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud.» Rom 3:19 «Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? (—) Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort?» 1Mos 3:9+13 Alle som ikke er i Kristus, er under loven. De er under Guds dom – det som kalles lovens forbannelse – og de går fortapt, hvis de ikke blir reddet ut av lovens herredømme. Til dem taler loven alt det som den sier. Men dermed er på ingen måte sagt at loven ikke har et budskap også til dem som …

Hvor er du? Les mer »

For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven skal bli rettferdiggjort (…) på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.» Rom 2:13+16 Hva er loven? Mange som bekjenner seg som kristne i dag, har aldri ofret en tanke på dette spørsmålet. Dette med lov og evangelium ser de på som noe gammeldags, noe uaktuelt som i det hele tatt ikke angår oss nåtidens mennesker. Men dette røper en innstilling til Gud og hans ord som er falsk fra grunnen av. Spørsmålene om hva loven er, og hva evangeliet er, blir ikke aktuelle fordi vi tar dem opp, men fordi de er uttrykk for …

Hva er loven? Les mer »

Jesus er livets brød. Men dette brød må etes. Det må tilegnes av deg og meg. Og det skjer ved tro. Jesus bruker ordene «ete» og «drikke» som billedlige uttrykk for det å tro. Tror du på Jesus? Vil du tro på ham? Her svarer noen: Jeg kan ikke tro. Jeg har prøvd, men det er umulig for meg. Om Gud bare ville gi meg et tegn, gi meg noe håndgripelig! Det kommer ikke saken ved, om du kan tro eller ikke. Har du fått bruk for Jesus? Har du fått bruk for syndenes forlatelse? Har du ikke det, kommer det av at du ennå ikke har fått se sant på deg selv. Da kan det ikke hjelpe deg med …

Livets brød Les mer »

«Land! Land! Land! Hør Herrens ord!» Jer 22:29 Det er Gud som har gitt menneskene faste bosteder og satt grenseskjell mellom dem. Det hører med til det som vi kaller den alminnelige åpenbaring, og Gud har ordnet det slik for at menneskene skulle søke ham (Apg 17:26-27). Det er gudgitt at hver nasjon har sitt eget land. Det er Guds mening at nasjonene skulle leve i fred med hverandre og respektere hverandre. Men skal dette bli virkeliggjort, må vi være tro mot de lover og ordninger som etter Guds ord gjelder i samfunnet. Det er fire myndigheter som Gud har satt i samfunnet. Den første er Guds ords myndighet. Den er all annen myndighet overordnet. Vi kan også kalle den …

Nasjonal frihet Les mer »