Det som var umulig for loven

«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» Rom 8:3

Når et vakt menneske går inn for å ta det alvorlig med sitt forhold til Guds bud og forbud, går inn for å leve etter dem, gjør det så nedslående erfaringer om seg selv at det fristes til å oppgi alt!

Hvor en snur og vender seg ser en bare synd i seg selv. Det er ikke nok med at en ikke makter å gjøre etter Guds bud, men en opplever at en har ikke engang viljen til å gjøre det. En oppdager så mye usannhet, småfusk og elendighet inne i seg at en sier til seg selv: Jeg er visst bare en hykler, det er visst ikke noe håp for meg! Men dette er vitnesbyrd om at Guds lov virker etter sin hensikt på dette mennesket. Hensikten med loven er jo nettopp at vi skal miste enhver tro på oss selv.

Det er ikke bare vakte mennesker som gjør slike erfaringer om seg selv. Alle kristne opplever det samme, om igjen og om igjen. Å miste troen på seg selv er ikke lært en gang for hele livet. Det må fornyes for oss. Det er grunnen til at også mange kristne går omkring og klager og sukker og tør ikke si høyt hvordan de egentlig har det.

Gud har svar å gi til alle slike, enten de er vakte eller kristne: Det som er umulig for loven, det har Gud gjort! Det skjedde da han sendte sin egen Sønn til verden og i Jesu Kristi syndfrie kjød på Golgata kors fordømte den synden som er i oss, i vårt kjød. Det du skulle gjøre, men ikke kan, og det du skulle være, men ikke er – det har Gud gitt deg som gave i din frelser Jesus Kristus! Du skal gi opp deg selv! Og det kan du bare gjøre på én måte: Ved å ta din tilflukt til Jesus og stole på ham!

«Ved kilden»
Lunde Forlag, 1977.
Siste artikkel i serien om loven og budene.