Lovens tjeneste

«Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det.» Rom 7:9-11

Ved loven kommer erkjennelsen av hva synd egentlig er. Synden skaper så visst ikke noen syndserkjennelse. Den bare blinder oss, likesom den også binder oss. Jo mer et menneske hengir seg i et syndig liv, desto sløvere blir hans samvittighet. For at vi skal se hvem og hva vi egentlig er, må Gud få åpenbare sin hellighet for oss. Og det skjer gjennom lovens ord. Det er dette som apostelen også gir uttrykk for i det ord som står over disse linjene.

Gud har gitt loven en tjeneste: å døde oss og fordømme oss (2Kor 3:7+9). denne tjeneste har Gud gitt loven for at vi skal bli rettferdiggjort og levendegjort ved evangeliet. Men får loven utføre denne tjeneste på oss? Det er ikke selvsagt. Loven får ikke virke det samme hos alle mennesker. Det kommer på ingen måte av at loven i og for seg har forskjellig virkning på de forskjellige, men på at de forskjellige mennesker stiller seg ulikt til den.

Hos noen mennesker virker loven ingenting i det hele tatt. Slik var det også med Paulus. «Jeg levde en tid uten lov», sier han. Det betyr så visst ikke at han ikke hadde kjennskap til den teoretisk. Fra sin tidligste barndom kunne han loven utenat. Og for å bli disippel hos Gamaliel, måtte han kunne hele Det gamle testamente utenat. I denne tiden innrettet han hele sitt liv etter Guds bud og forbud. Han sier om seg selv at han var ulastelig etter loven i denne tiden (Fil 3:6). Ikke noe menneske kunne peke på noen svikt eller brist hos ham. Allikevel sier han om seg selv i denne tiden: Jeg levde en tid uten lov. Midt i all hans ulastelighet og nidkjærhet for Gud var Guds hellighet ennå ikke åpenbart for hans hjerte.

Slik er det med mange i dag. Loven er gitt for at vi skal se oss selv. Allikevel er det bare et lite fåtall som opplever det. De fleste mener at de får gjøre så godt de kan, og om de ikke er fullkomne, så får Gud tilgi dem for det som de mangler. Dette er å leve uten lov!

«Ved kilden» Lunde Forlag, 1977

Serie om loven og budene som forts. i neste nr