Krykkene
KrykkeneAv Olav Nergard Jeg skulle gå på livets veg, men sto.Jeg kunne ikke gå foruten krykker.En krykke het: min anger og min tro.Men ved det første skritt gikk den i stykker! En krykke het: min kjærlighet til Gud.Jeg lette opp og ned men fant den ikke.En krykke het: å holde lovens bud,Hver tøddel og bokstav til punkt og prikke. Jeg prøvde også den. Den knakk i tu.Jeg bad og tryglet Gud om kraft fra oven.Men jeg var maktesløs og så med gru,At jeg var lei av både Gud og loven. En krykke het: min gråt, min bønn, min takk.En annen het: å redelig fornekteSeg selv. – Jeg prøvde begge, men de knakk.Hos meg var intet godt og sant og ekte. …
