Mat fra himmelen
Av Jon Espeland
Når husbonden har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren, og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra.
Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater.
Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett.
Dere skal gråte og skjære tenner, når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor.
Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike.
Luk 13:25-29
I Joh 4 leser vi at Jesus reiste gjennom Samaria med sine disipler. Da de kom til Jakobs brønn i Sykar, satte Jesus seg ned mens hans disipler gikk inn i byen for å kjøpe mat. Da de kommer tilbake med maten, ser de Jesus i samtale med den samaritanske kvinne. Da de byr ham mat å ete, sier Jesus: «Jeg har mat å ete som dere ikke vet om!» (Joh 4:32)
Dette er sterke ord til disiplene. Jesus sier rett ut at de ikke vet om denne maten. Men disiplene tenkte fortsatt på jordisk mat og sa seg imellom: «Kan noen ha brakt mat til ham?» Jesus forklarer dem da at «min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.»
Det er et kjennetegn på mennesket at det verken har bruk for eller sans for åndelig mat. Det kan nok kjenne på åndelige lengsler, men det metter seg alltid med jordisk og verdslig mat. Derfor er det like sant om det naturlige menneske i dag, dette som Jesus sa like ut til sine disipler, at de ikke visste om denne mat.
Så kommer spørsmålet til deg og meg i dag: Vet vi om denne mat? Trenger vi denne mat? Har vi fått smaken på den himmelske mat i våre hjerter? Og er denne åndelige hunger vedvarende tilstede i våre hjerter?
Måtte Herren selv ved sin Ånd få ransake den enkelte av oss framfor disse alvorlige spørsmål!
Vi ser i teksten som innleder denne lille betraktning, at Herren taler direkte til noen mennesker og sier at de skal stå utenfor når husbonden har reist seg og stengt døren. Vi må skjelve ved dette «dere» som Herren sier direkte til dem han taler med. Han sier ikke at «dere kan komme til å stå utenfor…» som om han maner dem til omvendelse. Men han sier like ut at «dere begynner å stå utenfor og banke på døren, og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra.»
Så kommer svaret fra disse mennesker som Jesus taler med: «Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater.» Men husbonden skal svare dem: «Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett.»
Vi må regne med at disse mennesker taler sant om sine liv, men hva var det dee åt og drakk for Mesterens øyne?
Dette er det store spørsmål for ethvert menneske. Ingen ble frelst av å sitte ved samme bord som Jesus under hans jordeliv. Heller ikke ble disiplene frelst ved å spise den innkjøpte maten sammen med Jesus ved Jakobs brønn i Sykar.
Men den samaritanske kvinne ble frelst ved en ganske annen mat enn den som kunne kjøpes for penger inne i byen. Under samtalen med Jesus fikk hun bruk for et ganske annet vann enn det hun var kommet for å hente i brønnen. Ja det står endatil at denne kvinnen – som legemlig må ha vært meget tørst etter vann – lot sin vannkrukke stå og gikk inn i byen for å vitne for sine medborgere om den åndelige mat og drikke hun hadde fått hos Jesus. (Joh 4:28)
Du og jeg må ved Guds Ånd få smaken på den mat som vi etter vårt naturlige menneske ikke vet om. Det er det samme som å få smaken på Jesus selv, på hans liv og død og oppstandelse for oss.
Denne sans for den himmelske mat kan ingen av oss skape i vårt eget hjerte. Den kommer ene og alene ved bruken av Guds ord! Derfor må vi fra barnsben av lese og høre Guds ord. Dersom vi ikke leser og hører Guds ord blir vi i beste fall slike som tilsynelatende eter og drikke for Jesu øyne i den synlige kirke på jorden, men som på dommenes dag blir stående på feil side av evighetens lukkede dør.
Her er et veldig alvor, især for oss som går i Guds forsamling og bærer kristennavnet. Hva er det som vekker vår apetitt? Har vi vår lyst i den åndelige mat? Kan vi i vårt indre istemme et hjertelig «ja» til Jesu ord om at «mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke»? (Joh 6:55)
Sannheten er at alt åndelig liv i bibelsk forstand springer ut i fra og dreier seg om dette ord av Jesus om den sanne mat og den sanne drikke. Verden har forakt for denne mat og almenreligiøsiteten ser i disse Jesu ord en vakker symbolikk og på nattverden som et sammensveisende fellesskap.
Men den hjelpeløse og fortapte synder – som står skjelvende for den allmektige Gud åsyn – har i Jesu kjød sin sanne mat og i Jesu blod sin sanne drikke. I denne åndelige mat har synderen sitt liv, sitt eneste håp, sitt alt. Hele hans og hennes eksistens står og faller med denne mat.
Derfor blir denne mat det viktigste i livet. Derfor kan ikke en kristen leve uten å høre om blodet som rant på Golgata, om Jesus som ofret seg selv i synderes sted, om stedfortrederen, om Lammet som ble slaktet og kjøpte oss til Gud, om ypperstepresten som gikk inn i helligdommen med sitt eget blod, om Kristus, vårt liv!
Derfor er den kristne menighet på jord først og fremst et bordfellesskap hvor vi sitter benket rundt det bord hvor Herren deler ut sitt legeme og blod. Det er også i dette budskap vi blir ett med Kristus og ett med hverandre.
Kristne kan være ulike som mennesker, ha vanskelig for å omgås hverandre sosialt og ha problemer og vanskeligheter seg i mellom. Vi skulle nok ønske at det ikke var slik, men under budskapet om Jesus Kristi død og oppstandelse for syndere, blir de likevel ett og forenet i ett legeme i Kristus.
Slik er Jesu Kristi kirke i denne verden!
Så står det så fint at «de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike.» (Luk 13:29)
Legg merke til hvordan Jesus ordlegger seg her! De skal komme «og sitte til bords i Guds rike».
Guds rike er et ord- og bordfellesskap! Jesus har mat å gi som verden ikke vet om.
Det er sant som det er sagt: Guds rike er ikke å gjøre, men å høre!
Så er det også sant som vi så ofte har påpekt, – at det er lite mat å få i mange kristelige forsamlinger i dag. Men la oss ikke falle i den grøft å bare kritisere den mat andre tilbereder, når vi selv har fått slik en herlig mat å servere!
Vær frimodig i din vitnetjeneste! Bruk den beleilige tid! Del ut den åndelige mat der Herren gir deg tid og anledning til det!
Vi ville så gjerne gjennom dette lille bladet få rope ut: Det finnes en mat, det finnes et liv, det finnes en kilde, det finnes en frelser, det finnes et hvilested for syndere, det finnes et håp:
–Vår kjære, umistelige Jesus!