Jesus har all makt i himmel og på jord!
Av Dag Rune Lid
Vi lever i en tid hvor det for det menneskelige øye kan se ut til at sannheten taper på mange fronter. En kan fristes til motløshet med tanke på hvem som har makten, dersom en ikke leser fra flere kilder enn det denne verden tilbyr.
Leser vi derimot i Bibelen så sier Jesus: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» (Matt 28:18) Guds makt ses i tro, men for det naturlige menneske høres løgnen ut som sannhet, fordi den korresponderer med det menneske kjenner i sitt indre.
Derfor forføres også verden av all den løgn som formidles, ikke minst fra det som skjer Midtøsten i disse dager. Men en kristen må aldri glemme at «det finnes ingen visdom og ingen forstand og ingen planer som kan settes opp mot Herren.» (Ord 21:30)
Som kristne bekjenner vi Jesu død og oppstandelse for syndere. Men for det naturlige øye så det ut som om sannheten tapte på alle fronter da Jesus døde og ble begravet. Slik så det også ut for to disipler som Jesus møtte på vei til Emmaus 1. påskedag. De var bedrøvet og brøt ut: «Vi håpet han var den som skulle forløse Israel.»
Fra deres ståsted så det ut som alt de stolte på gikk under. Men deres tanker samsvarte ikke med Bibelen, og Jesus måtte opplate Skriftene så de kunne se Bibelens tanker.
Hva hadde skjedd? Han som hadde makt til å helbrede syke, gjøre blinde seende, lamme gående og døde levende; – han ble hånet, tornekronet, korsfestet mellom røvere og gravlagt.
Jesu fiender så ut til å seire på alle fronter, og til slutt ble den romerske keisers segl satt på hans grav, og aldri har vel en grav blitt beskyttet slik som Jesu grav.
Jesu fiende, han som alltid prøver å hindre at sannheten skal nå hjertene, var nok også der for å få seglet på plass.
Tenk om Jesu grav hadde ligget åpen for hvem som helst? Da ville anklagene om hans disipler hadde tatt ham kunne leses mellom linjene. Men nå gjorde Gud det slik at hans fiender selv beseglet denne sannhet. De ble sannhetsvitner og fikk førstehånds kjennskap til det som skjedde, så de ikke skulle han noen unnskyldning.
Hva skjedde i Guds time? «Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og hans klær var hvite som snø. De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde.» (Matt 28:2-4)
Soldatene var som døde står det. Slik opplevdes det å få et møte med sannheten for den som fornekter den. Etter dette møte var ingen av disse soldatene lenger var i tvil om sannheten, og kanskje noen av disse soldaten gav sannheten rett i sitt hjerte?
Slik skal de gå alle mennesker som gjennom et kort eller langt liv fornekter og bortforklarer sannheten som møter oss i Bibelen. For «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» (Fil 2:10-11)
Senere i samme kapittel står det at noen fra vaktstyrken kom inn til byen og meldte fra til yppersteprestene om alt som hadde skjedd. Det var ikke tvil om at yppersteprestene fikk vite sannheten, men det står så trist: «Da kom disse sammen med de eldste til rådslagning, og de gav soldatene rikelig med penger og sa: Dere skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov. Og skulle det komme landshøvdingen for øre, skal vi tale vel med ham så dere kan være trygge. De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om.» (Matt 28:12-15)
De tenkte at løgnen skulle skjule det som hadde skjedd, men de hadde selv ved keiserens segl og egen vaktstyrke blitt sannhetsvitner til det som skjedde. Så brukte Gud deres egen makt for å dokumentere og bevitne sin makt.
På mange måter er det nettopp det samme som skjer i dag både i Midtøsten, i skolene med utviklingslæren, i samfunnet med fosterdrapene og i hver eneste menneskesjel som ikke tar imot kjærlighet til Sannheten.
Det blir løgn, på løgn – og verden tror løgnen!
Den blir som forsvar for mot Gud og sannheten!
Men sannheten lar seg ikke skjule – for makten hører Herren til – og en dag, om ikke før så på dommens dag, skal den åpenbares.
Soldatene ved Jesu grav opplevde at endelig hadde deres sannhet seiret, men i ett nu ble deres sannhet slått til jorden og løgnen avslørt.
Da det så ut som mørkest for Guds folk, da snudde Gud mørke til lys, tap til vinning.
Ingen av dem som fikk erfare denne sannhet, var i tvil. Sjokket ble av en slik karakter at de var som døde.
Var det ikke akkurat det samme Saulus fra Tarsus opplevde på vei til Damaskus da Jesus åpenbart seg for ham i et skinnende lys? (Apg 9:3)
Slik er det alltid med løgnen, – den finner rom i det naturlige menneskehjertet!
Men når sannheten blir åpenbart da skal ingen være i tvil. Derfor gjelder det for mennesket at det i nådens tid lar den himmelske sannhet få rom i hjertet, den som møter oss i Bibelen.
For Guds folk gjelder det igjen og igjen å stanse opp for den sannhet som Jesus sier:
«Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» (Matt 28:18)
og «alle ting er overgitt til meg av min Far.» (Luk 10:22)