Eg har nyleg høyrt ein tale av tidlegare bibelskulelærar Øivind Andersen. Eg noterte noko frå slutten av talen som eg vil dela med bladet sine lesarar: «Jesus ble døpt på en syndsbekjennelse. All den synd som er gjort i verden fra Adam og til det siste menneske, bekjenner han som sin.
«Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!» Mar 10:13-15
«Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord!…
«Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster!» Joh 19:28
I et hjem hadde de et ualminnelig godt speil. Alle roste det. Når folk så seg i speilet, hendte det at de smilte til seg selv.
Før Paulus vart omvendt hadde han mange trøystegrunnar som han sette si lit til. Det er ikkje annleis i vår tid. Når dagen kjem då vi alle skal fram for Gud, «skal mange seia til meg: Herre, Herre! har vi ikkje profetert i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn, og gjort mange kraftige gjerningar i ditt namn?» (Mat 7:22).
Gud følger med på alt det som skjer her på jorden. Som ørnen høyt på himmelen, med sitt klare blikk skuer ned på sitt bytte, følger Herren nøye med på alt det som rører seg her nede.
Det femte kapitlet i Daniels bok handler om hvordan Babels konge, Belsasar, ordner til en meget stor fest for sine tusen stormenn. Det flyter av vin under festen. Og i beruset tilstand befaler Belsasar at de skal ta fram gullkarene som hans far Nebukadnesar hadde tatt fra tempelet i Jerusalem. Så drakk de alle vin fra de hellige karene og priste samtidig avgudene sine. En fullstendig respektløshet for himmelens Gud og det hellige.
