«Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud.» Jer 15:16
Jeremia levde og virket i avslutningen av Juda-rikets tid. Israel (Nordriket) var gått under ved assyrernes hånd allerede for ca. 95 år siden, ved starten av Jeremias profettid. Jeremia virket som profet i en lang periode, minst 40 år. Juda gikk mot sin avslutning, og etter 40 år i tjenesten opplevde Jeremia at Jerusalems murer ble nedrevet og tempelet jevnet med jorden.
Jeremia kan dermed karakteriseres som en endetidsprofet. Han kalte stadig folket til omvendelse, til deres eget beste og til redning for land og folk. Jeremia forkynte Herrens sanne ord år ut og år inn. Men de ville ikke høre. Rett nok var det ved kong Josia blitt skikk på en del i den ytre gudsdyrkelsen. Det var blitt en helt annen og mye bedre orden på tempeltjenesten og gudstjenestelivet. Men hvordan var det i hjertene?
Jeremia stilte seg i tempelets port og forkynner ord fra Gud til dem, og om dem – om deres sanne stilling og det store hykleriet de levde i:
«Se, dere fester lit til løgnaktige ord – til ingen nytte. Hva så? Dere stjeler, slår i hjel, driver hor, sverger falskt og brenner røkelse for Ba’al og følger andre guder, som dere ikke kjenner. Og så kommer dere og står fram for mitt åsyn i dette hus som er kalt ved mitt navn, og sier: Vi er frelst! – og så vil dere fremdeles gjøre alle disse avskyelige ting!» Jer 7:8-10
Herrens ord ble ikke tatt imot – ikke til dom og syndserkjennelse, og ikke til frelse og frigjørelse. Ved å forkaste Herrens eget ord, var det ikke noe som helst håp om å finne den rette vei. «Se, Herrens ord har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra?» Jer 8:9b
Jeremia tok imot ordet
Jeremia selv hadde et annet forhold til Herrens ord. Når Gud gjennom sitt ord overbeviste ham om synd, bøyde han seg for Herren. Det gjaldt både de ytre synder, men også hjertets tilstand, tilbøyelighet og retning. Vi leser i Jer 17:9: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?»
Her ville ikke folket høre og bøye seg. Dette at hjertet er ondt, og at min situasjon ut fra meg selv er helt håpløs, var mer enn de kunne akseptere. Men dermed ble heller ikke frelsens ord noe de hungret etter og fikk tak i.
Å kjenne sin onde natur
C. O. Rosenius skriver om Jer 17:9:«Det er nettopp dette: Å kjenne sin onde natur, fordervelsens avgrunn i sitt hjerte, som er det viktigste av alt. Så lenge en kun ser på det utslag som synden fra tid til annen gir seg, kan en alltid slå seg til ro med en falsk trøst. En blir aldri helt fortapt i seg selv og derfor heller ikke fullkomment frigjort og lykkelig i Kristus. Det avgjørende i en sann syndserkjennelse er derfor at en erkjenner selve hjertets dype fordervelse: dets grufulle forakt for Gud, dets vantro og sikkerhet, hardhet, hykleri og sluhet – slik at vår erkjennelse tilsvarer den karakteristikk som Gud selv gir av vårt hjerte: Svikefullt mer enn noe annet.» (Samlede Skrifter (DK), bind VI s. 49. Oversatt.)
Dersom en ikke er blitt enig med Gud om vårt hjertes tilstand, er det umulig å bli enig med Gud i frelsens sak. Da mangler en den sanne erkjennelsen både innenfor synd og nåde, dom og frifinnelse. Og i forholdet til Herrens ord blir det som på Jeremia sin tid – de ville ikke høre. Som det står i Jer 6:10b: «Se, Herrens ord er blitt til spott blant dem, de har ingen glede i det.»
Gleden i Guds ord
Jeremia vitnet: «Dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte.» Ja, nettopp! Når en synder med en erkjennelse av sin egen synd, får høre Guds frelsesord, evangeliet, blir det glede. Han har kalt meg ved navn – jeg er hans!
Men hvordan kan du være hans? Du som er slik du er? Svar: Han, Jesus, Guds egen Sønn, kjøpte deg på Golgata kors. Han tok alle dine synder og hele ditt onde hjerte opp på korset under Guds rettferdige vredes dom og straff. Der ble synden sonet. Der ble den betalt. «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom 5:6).
Dette er mat for en hungrig sjel. Tenk å finne slike ord. Takk, nåderike Gud!
«Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud.» Jer 15:16