«Derfor ber jeg dere å ta føde til dere, for det hører med til deres frelse.» Apg 27:34
Det var i ytterste havsnød Paulus gav sine reisefeller dette rådet. Skipet ville bli slått til vrak mot Maltas kyst, men alle om bord skulle bli reddet hvis de ville ta til seg føde.
Du befinner deg også på en farlig seilas. Det er ikke sikkert du kommer velberget i land. Mange er blitt oppslukt av de frådende bølgene.
Du skal vite: Dersom frelsen skulle avhenge av deg selv og dine egne krefter, klarte du det aldri. Strømmen ville ta deg. Men en annen har tak i deg. Du skal ikke redde deg selv.
Likevel skal du ta næring til deg. Mange kristne er døde av underernæring. De tok mindre og mindre føde til seg. Tilsynelatende klarte de seg godt. Det er jo ikke bibellesning og bønn som frelser. Heller ikke at vi er med på møter og gudstjenester.
Men en dag ebbet livet stille ut. De sovnet inn i den åndelige død. Det skjedde så umerkelig at hverken de selv eller andre la merke til det. Det eneste ytre tegnet var at de sjelden ble sett der føden var å få.
Å forsømme Guds ord blir ikke sett på som noen synd. Likevel er det en av de syndene som har ført flest i fortapelsen.
Måtte Guds Hellige Ånd brenne det inn i din sjel med ildskrift: Du skal ta føde til deg, for det hører med til din frelse.
Din gamle natur vil alltid stritte imot. Den synes at alt annet er mer spennende og interessant. Men det er ikke den gamle naturen som skal være herre i livet ditt.
Ditt nye menneske lever av Guds ord. Et friskt menneske setter seg til bords med glede. Slik gleder ditt nye menneske seg hver gang det mottar livets brød.
Guds ord er ditt daglige brød. Du dør hvis du ikke får det.
Ett er nødvendig, Lunde Forlag,
Oslo 1991