Et uomvendt menneske opplever ikke av seg selv noe behov for frelse. Det spør verken etter Gud eller frelse og vil helst ikke forstyrres i sin syndige og verdslige ro. En vet nok at en ikke er fullkommen, og av og til frykter en kanskje for døden og dommen, men håpet er at Gud er nådig og romslig, at han lar nåde gå for rett til sist.
Det et slikt uomvendt menneske gjerne vil høre i begravelser og ellers når det må høre Guds ord lest og forkynt, er noen ufarlige ord om Guds kjærlighet til syndere. Det vil høre om Guds nåde på en slik måte at det slipper å omvende seg. Den uomvendte søker å finne aksept.
Ethvert bud og krav som oppleves dømmende, vil en kalle lovisk. Men alt som gir aksept og ro i synden og verden, vil en kalle evangelisk og godt. En holder seg gjerne til «romslige kristne» som ikke taler om synd, men som inkluderer og godtar en slik som en er.
Kom ikke Jesus for syndere?
Alle vil ikke uten videre si at disse religiøse og uomvendte menneskene er frelst, men de anses som positive. Det gjelder bare å lokke dem med evangeliet om Guds kjærlighet og nåde, ikke skremme dem og støte dem med harde ord fra loven. Får de bare høre om Guds grenseløse nåde, så vil de finne seg til rette blant de kristne. Selv om deres liv er skrøpelig og uten omvendelsens frukt, og mange av dem ligger fast i skjødesynder, så er det jo nettopp for slike Jesus kom, syndere og tollere. Derfor må de ikke møte dom hos oss, men håp og oppmuntring, trøst i budskapet om at Jesus elsker syndere.
Så tales det om Jesus, synderes venn. Han er ikke som fariseerne, disse loviske og dømmesyke menneskene. Nei, hos Jesus er det rom for syndere av alle slag. Ja, han søker først og fremst syndere, ikke hellige og rettferdige mennesker som har orden på livet sitt, men syndere. Han tar imot deg sånn som du er.
Lovisk evangelieforkynnelse
Er dette forkynnelse av evangeliet? Mange tror det. Men der predikanten går forbi lovens ord som fordømmer synden og kjødet og bare vil forkynne evangeliet, der blir evangeliet omgjort til et ord om aksept av synden og kjødet.
Evangelieforkynnelsen blir da lovisk. Evangeliet blir omgjort til et allmennreligiøst budskap om aksept av synden og kjødet. All loviskhet kjennetegnes av ønske om aksept og godkjennelse av sitt eget.
Menneskenes håp vil kretse om seg selv og Jesu/Guds romslighet. Mennesket vil finne trøst i å være slik det er, en slik synder som Jesus er glad i og tar seg av. Det å ikke få det til, å være elendig og skrøpelig, er noe Jesus liker og har behag i. En finner også trøst i sin tro, som en mener er riktig evangelisk. En er ikke en lovisk fariseer, men en synder som Jesus tar imot og er glad i.
Allmennreligiøs selvgodhet
Men dette er ikke bibelsk kristendom, det er allmennreligiøs selvgodhet som luller menneskene inn i åndelig søvn. En blir aldeles uangripelig. Lar hjertet seg til tider røre, så gleder en seg over det og tar det som et tegn på frelsesfryd. Er hjertet fylt av verdslighet og syndig lyst, så finner en hvile i at det var jo for slike syndere Jesus kom.
Og selv om et slikt menneske tror seg å være fri fra alt som heter loviskhet, så er det nettopp lovisk det er. Derfor hater det også å høre lovens ord, for loven dømmer og fordømmer det som loviskheten setter sin lit til og har funnet aksept for.
Mens loviskheten finner trøst i sin syndighet og elendighet, dømmer loven den samme syndigheten og elendigheten til forbannelse og død. Mens loviskheten finner trøst i sin tro og sitt lys i evangeliet, dømmer loven både troen og erkjennelsen for å være mangelfull og ytterst elendig.
Loven krever fullkommenhet
Loven er Gud selv i hans hellighet. Og søker du aksept og godkjennelse hos Gud, må du være fullkommen. Om du søker aksept for din tro, din erkjennelse, din gudsfrykt, din syndighet, din ydmykhet eller hva det er – søker du ros og ære, må du være fullkommen!
Gud har ikke behag i deg fordi du er slik og slik. Han har ikke ekstra behag i deg fordi du er så elendig! Gud har på ingen måte behag i et skrøpelig og elendig kristenliv. Det er ikke noe rosverdig i et hjerte fylt av syndig lyst og verdslighet. Det er forferdelig at du som er kjøpt fri fra synden og verden, enda kan trives i den og søke den. Det skulle ryste deg i ditt innerste og bøye deg i den dypeste skam og avsky for ditt eget fordervede hjerte. Det skulle være til selvransakelse: Elsker jeg virkelig Jesus, søker jeg virkelig ham?
Når du hører lovens ord i sannhet, får loviskheten bein å gå på. Da blir det som jeg før tenkte var stort og fint, med ett ikke bare skrøpelig, det blir avskyelig og noe jeg må skamme meg over. Alt mitt blir fordømt, slått i stykker av lovens veldige hammer, gjennomlyst av Guds altseende øye og avslørt i sin skittenhet og råttenhet.
Loven tar fra meg alt mitt
Loven angriper alt mitt, alt jeg vil rose meg av og sette min lit til! Men alt jeg eier i Jesus, hans rettferdighet og hellighet, rammes ikke. Derfor kan loven aldri skade en kristen, et Guds barn, og ta fra det troens frimodighet og håp, for det er alt sammen knyttet til Jesus!
Når Gud kommer med sin lov for å gå meg inn på klingen, så er det for å ta fra meg alt mitt, ribbe meg for ethvert håp og enhver trøst i mitt eget liv. Med loven vil Gud kaste hele min egen rettferdighet på dør, ta fra meg enhver tro på meg selv, enhver tanke om aksept og godkjennelse. Mens jeg søker å berge mitt liv og meg selv – også gjennom min loviske evangelieforståelse, så søker Gud gjennom sin lov å ta alt fra meg. For at jeg skal ha alt i Jesus alene!
Evangeliet er ordet om frelsen i Jesus
Evangeliet er ikke et ord om aksept, et allmennreligiøst budskap om at Gud tar imot oss slik som vi er. Men det er et ord om at den lovens dom som Gud feller over meg og mitt liv, den lot Gud i sin kjærlighet ramme sin egen Sønn. Og den fullkommenhet og hellighet Gud krever av meg, har han funnet i sin egen Sønns liv og død.
Det er ikke aksept og godkjennelse syndere møter hos Jesus, men frelse fra seg selv og sin synd. Vi skal vise dette med et eksempel fra Skriften (Luk 7:36ff):
Synderinnen i Simons hus
Det kom en synderinne til Jesus en dag mens han satt i gjestebud i fariseeren Simons hus. Ikke noe sted var dommen større enn der. Hun kom ikke for å unnslippe dommen. Hun oppsøkte Jesus der dommen var størst.
Hun søkte ikke å berge sitt liv, søkte ikke aksept, men hun søkte frelse, syndenes forlatelse og renselse fra alt sitt eget. Hun måtte bli fri seg selv. Og det hun selv ikke hadde, rettferdighet og hellighet, verdighet og renhet, det søkte hun i Jesus. Hele hennes håp var til Jesus.
Hun ble frelst, hun fant livet, ikke gjennom aksept, ikke ved å berge sitt liv og sitt rykte. Nei, det søkte hun ikke å berge, men hun fant frelse fra seg selv i Jesus. Hun ble reist opp igjen ved syndenes forlatelse og delaktighet i Jesus.
Å høre Jesus til, innebærer å miste seg selv, å fornekte seg selv. Alt mitt hører hjemme på Jesu kors, under dommen. Det skal ikke forsvares, pyntes på eller berges, men det skal overgis til dom og død. Det er fordømt og skal være fordømt. Lovens ord står ved lag i alt det den sier om meg og mine synder. Det er misbruk av evangeliet å bruke det til å sette lovens ord ut av kraft.
Jesus frelser meg fra lovens dom
Men det er ett sted hvor mitt fordømte kjød allerede har fått sin dom, og det er på Jesu Kristi kors. Dit skal jeg få gå med alt mitt, ikke for å berge det, men for å bli av med det. Der fikk det sin død under lovens dom, der ble det tilintetgjort sammen med Jesus, det ble fordømt i ham, og der skal jeg få legge det av. Og så skal jeg i Jesus få tro meg frelst fra alt mitt, fordi det ble fordømt i ham, i hans død. Loven dømmer alltid og den skal gjøre det! Den dømmer mitt! Jeg trenger den for stadig å fris fra allmennreligiøsitetens og loviskhetens snare. Jeg trenger den for å miste troen på meg selv og for å bli fratatt all trøst i min egen kristendom.
Loven driver deg til korset, under dommen og døden og forbannelsen. Den er en tuktemester til Kristus og hans kors. Men hva finner du på korset? Jo, der finner du Jesus, under dommen for dine synder, for det som du bærer i ditt bryst. Det rammet ham. Han måtte blø for det. Det forkynner Gud deg i evangeliet. I Jesus er det frelse fra alt ditt.
Og i Jesus får du alt du trenger for å leve for Gud og for å leve som en kristen i denne verden. Men skal han bli deg til visdom fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, så må lovens ord også få dømme din visdom, din rettferdighet, din helliggjørelse og din forløsning fra synden og verden – for intet av det holder mål! Under dommen med det! Til korset med det! Til Jesus med det! Og motta så av Jesus det som er fullkomment, det som holder – også for lovens dom.