Ingar Gangås

Før Jesu himmelfart hadde Jesus sagt til disiplene at de skulle være hans vitner. Men de skulle bli i Jerusalem til de ble ikledd kraft fra det høye (Luk 24:48-49). Da pinsefestens dag var kommet, var det samlet mye folk i Jerusalem. Dette var en stor høytid. «Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale» (Apg 2:2-4). Det var mange folkeslag …

Peters pinsestale Les mer »

Det var blitt kveld da Josef fra Arimatea og Nikodemus – de to rådsherrene – salvet Jesus, svøpte ham i et nytt linklede og la ham i graven. Snart var det natt hos alle Jesu fiender. Synden lar aldri mennesket være i fred. Samvittigheten kan sløves, og redselen for dommen og døden kan til en viss grad holdes på avstand, men ufreden og frykten for Gud vil alltid være der. Redsel for Gud Fariseerne, de skriftlærde, yppersteprestene, det høye råd og folkemengden kjente nok ingen sann glede ved at Jesus var død. Frykten og redselen for Gud var ikke borte, hverken hos Kaifas, Pilatus eller Herodes. Det hjalp lite å toe sine hender. Det stummende mørket på høylys dag, da …

Ved Jesu grav Les mer »

«Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn på denne din dag, hva som tjener til din fred!»  Luk 19:41-42 Jesus og disiplene begynte på nedstigningen fra Oljeberget. De hadde vært i Betania. Det var palmesøndag. Folkemengden vaiet med palmegrener og hyllet Jesus som Messias. «Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett. De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste» (Luk 19:37-38). Noen av fariseerne mente at Jesus burde irettesette disiplene. Men Jesus svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, …

Jesus gråt Les mer »

«Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!» Jak 4:6-8 Adams fall i synd førte med seg at mennesket ville bli som Gud, bli Gud lik. Dette er en egoisme og et forferdelig opprør mot Gud. Tenk at vi som er totalt underlagt Gud, og som ikke kan leve et eneste sekund uten at han holder liv i oss, kan våge å sette oss i Guds sted, ja, til og …

«Gud står de stolte imot» Les mer »

Under siste besøk til Sør-Amerika opplevde jeg noe som jeg sent vil glemme og som jeg gjerne vil dele med bladets lesere. Jeg hadde vært med på å innsette eldste og diakoner i to nye forsamlinger i Sucre, Bolivia, den ene i en byforsamling og den andre i et nybyggerstrøk på landsbygden. Det var en høytidelig stund på begge plasser. Så skulle det være felles styremøte for disse to menighetene. Jeg var med som representant for Lekmannsmisjonen i Norge, men satte meg litt i bakgrunnen for å være tilhører. De to styrene kom til et vanskelig punkt på listen. Det gjaldt støtte til evangelisten som hadde startet opp arbeidet i nybyggerstrøket. Han ble bedt om å forlate rommet mens de …

En spesiell opplevelse Les mer »

Kristen forkynnelse vekker anger og tro. I Augustana heter det: «Boten består egentlig av disse to stykker: det første er angeren eller den skrekk som jages inn i samvittigheten ved syndens erkjennelse; det andre er troen, som fremkommer av evangeliet eller avløsningen, og det er tro på at syndene forlates for Kristi skyld, og som trøster samvittigheten og frir fra skrekken». Forkynnelsen må spesifisere regningen når den taler om synden, og blottlegge selve rot-synden, som er vantroen (fritt etter Carl Fr. Wisløff). Tilhøreren må få høre loven, at han må omvende seg, for Gud er hellig og tåler ikke det minste fnugg av synd. Loven er Gud i hans anklage og dom. Dernest skal forkynnelsen ikke være en tale om …

Sann vekkelse Les mer »

«Nå har jeg sett frelsen i Jesus for første gang i mitt liv. Først nå har jeg fred i samvittigheten. Jeg har funnet hvile. Hjertelig takk for andaktsboken du gav meg!» Han som sa dette har vært pastor i en baptistforsamling i flere år. En måned tidligere hadde han fått Carl Olof Rosenius´ «Husandaktsbok» av evangelist René Villegas. Så fortsatte han å fortelle: «Jeg har doktorgrad i teologi fra før, men dette overgår alt hva jeg tidligere har lest! Hele livet har jeg strevd med å bli en skikkelig kristen og være et godt forbilde. Men alltid har det vært noe som manglet. Nå har jeg sett at Jesus har gjort alt til min frelse. Jeg slipper å streve, alt …

Roseniusvekkelse i Bolivia og Peru Les mer »

«Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir de enfoldige forstand.» Sal 119:130 Når Den Hellige Ånd opplyser Ordet slik at vi får se Jesus, da tennes det lys i hjertet. Tenk å få se at alle mine synder er tilgitt, sonet og betalt! Å, hvor vi trenger Guds lys i denne mørke tiden! Gud er underets Gud også i dag. Han kan åpne blindes øyne og gi de enfoldige forstand. Hvem er de enfoldige? Jo, det er de som står som tiggere i forhold til Gud og må få nåde og syndenes forlatelse for Jesu skyld. De har sitt hjerte rettet på én ting og har funnet sin trøst i Jesus alene. Det er å være salig …

Lys over Ordet Les mer »

Gamle Simeon ble drevet av Ånden til templet. Full av glede tok han Jesus i armene sine, lovet og takket Gud og sa: «Nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse» (Luk 2:29-30). Simeons takk og lovsang, etter så mange års venting på at Messias skulle komme, er noe som griper oss og som vi gjerne hører om og tenker på med glede. Det han profeterte til Maria etter at han hadde velsignet dem, tenker vi mindre på: «Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt» (v. 34). Over alt der Jesus gikk fram var det mange …

«Et tegn som blir motsagt» Les mer »

Fra første del av turen – i Arequipa. De besøkende fra Norge sammen med medarbeiderne Damián Heredia og Miguel Fuentes. Jeg kan ikke gå til ro om kvelden før jeg har forvisset meg om at Husandaktsboken av Carl Olof Rosenius ligger lett tilgjengelig. Det er nesten så jeg må ha boken under hodeputa, slik at jeg kan lese et nytt stykke neste morgen når jeg våkner. Det er en av de nye medlemmene i Pampa Aceituno, utenfor Sucre i Bolivia, som sier dette. Under besøket av Reidar Heian og Dag Rune Lid, i begynnelsen av oktober, fikk vi være med på en forbønnshandling for de sju første medlemmene i denne quechualandsbyen. Turen startet i Peru og ble avsluttet i Bolivia. …

Gledelig vekst i Sør-Amerika Les mer »