«Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!» Jak 4:6-8
Adams fall i synd førte med seg at mennesket ville bli som Gud, bli Gud lik. Dette er en egoisme og et forferdelig opprør mot Gud. Tenk at vi som er totalt underlagt Gud, og som ikke kan leve et eneste sekund uten at han holder liv i oss, kan våge å sette oss i Guds sted, ja, til og med sette oss over Gud og ringeakte hans Ord! For det er nettopp det vi gjør når vi hevder retten til å bestemme alle ting selv, uten å akte på Guds klare tale i Skriften. Stolthet og egenrådighet har ført mange i fortapelsen.
Helt fra vi er ganske små viser denne stoltheten seg. Et lite barn vet å rase og skrike for å få viljen sin. Etter hvert som det vokser til, koster det mye å be om unnskyldning når det har gjort noe galt. Det ligger ikke til menneskets natur å bøye seg og overgi seg for en sterkere makt. Gud er suveren. Han er hellig. Han har skapt alle ting, du og jeg er hans skapning. Han har all rett til å kreve oss til regnskap – for alle ting. Den som ikke kapitulerer for ham, kan aldri bli et Guds barn og få del i Guds nåde, og heller ikke leve av bare nåde. «Gud står de stolte imot!» Bibelen har mange klare ord om dette: «Spottere spotter han, men de ydmyke gir han nåde» (Ord 3:34). «Et menneskes stolthet fører ham til fall, men de ydmyke vinner ære» (Ord 29:23).
«For hver som opphøyer seg selv, skal bli fornedret, og den som fornedrer seg selv, skal bli opphøyet» (Luk 14:11). Mange lar seg aldri overvinne av Gud. De vil ikke la Gud få rett, men går sin egen vei igjennom livet, og må svare for det på dommens dag. Flere går selvlivets vei helt til Gud får bøye dem på dødsleiet, kanskje gjennom lengre tids sykdom. Noen bøyer seg for Gud som ung. Å, for en rikdom å få høre Jesus til hele livet. Tenk på Josef! Andre begynner bra, men etter hvert vokser det fram storhetstanker.
Kanskje går det godt i livet. En «kommer seg fram» som det heter, det blir en god utdannelse, kan hende med en god og ærefull stilling. Ærekjærheten og stoltheten får gode vokstervilkår. – Men Gud blir mer og mer fjern, og så kommer en bort ifra Jesus. Det er trist å legge merke til alle dem som begynner på den smale vei, men som senere i livet forlater denne for å vandre med alle de andre på den brede vei. Ekstra trist er det når brødre og søstre, som før har stått sammen, forlater «ydmykhetens vei» til fordel for «stolthetens vei» og ikke er på talefot lenger.
Vår onde motstander, satan, gjør alt han kan for å stimulere vår «stahet» og egoisme. I dag er han mer aktiv enn noensinne. Opprøret mot Gud nærmer seg snart et klimaks. Snart vil Herren komme igjen og holde dom! Bibelen (2Tim 3:1-5) beskriver de siste dager slik: «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra».
Midt i denne situasjonen arbeider Gud på å frelse og berge oss. Guds nåde imot oss i Kristus Jesus er ubegripelig stor. «Men desto større er nåden han gir», leste vi, «de ydmyke gir han nåde». Derfor «etterjager» han oss hele livet, for om mulig å frelse det fortapte. «Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere» (1Pet 5:5-7). Patriarken Jakob var lenge gjenstridig og fulgte «sin egen vei» gjennom livet (1Mos 28:10ff.). Men til slutt måtte han kapitulere for Gud. «Han gråt og ba om nåde» (Hos 12:5). Gud måtte bruke mye tid på ham før han ydmyket seg og fant nåde.
Han fikk til sist møte Gud og oppleve hans miskunnhet og nåde slik profeten Mika forteller oss (Mika 7:18-20): «Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet. Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp. Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, slik du med ed lovte våre fedre i fordums dager». Du har en Gud i himmelen som søker å ydmyke og bøye deg slik at han kan berge og frelse deg for himmelen! Men han lar seg ikke spotte. Han står de stolte imot!