Gamle Simeon ble drevet av Ånden til templet. Full av glede tok han Jesus i armene sine, lovet og takket Gud og sa: «Nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse» (Luk 2:29-30).
Simeons takk og lovsang, etter så mange års venting på at Messias skulle komme, er noe som griper oss og som vi gjerne hører om og tenker på med glede. Det han profeterte til Maria etter at han hadde velsignet dem, tenker vi mindre på: «Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt» (v. 34). Over alt der Jesus gikk fram var det mange som motsa ham og ikke trodde på ham. Hvorfor var det slik?
I herberget i Betlehem var det ikke rom. Det var umulig å tenke seg at det var Kongenes Konge som var i anmarsj. Langt mindre forsto folk at Messias ble oppfostret i Nasaret. «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» ble det spurt. Og slett ikke kunne de begripe at han bosatte seg i det foraktede Kapernaum, i det hedenske Galilea!
En som tok inn hos tollere og syndere, som formante fariseere til omvendelse og forkynte dom og fortapelse, som også riktignok var en «mirakelmann» på samme tid, passet ikke til forventningene om Messias. Derfor ble han drevet med spott og hån mot en grusom korsdød, anklaget som gudsbespotter, forræder og forbryter.
Det er likedan i dag. Han er tegnet som blir motsagt, slik Bibelen sier: «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt» (1Kor 1:18a). Du tolererer gjerne det vesle barnet i krybben, men ikke en kristendom som taler om synd og fortapelse og som krever at du må bli født på ny. La oss ikke endre Bibelens Jesus! Bare et fulltonende budskap om synd og nåde kan opplyse våre formørkede hjerter! Jesus er tegnet som kom for å sprenge synden, døden og helvetet, for å «gjeste oss med soloppgang fra det høye» (Luk 1:78).
Bøy deg og ta imot ham som din frelser! Da vil lovsangen bryte fram som hos Simeon.