Før Jesu himmelfart hadde Jesus sagt til disiplene at de skulle være hans vitner. Men de skulle bli i Jerusalem til de ble ikledd kraft fra det høye (Luk 24:48-49).
Da pinsefestens dag var kommet, var det samlet mye folk i Jerusalem. Dette var en stor høytid. «Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale» (Apg 2:2-4). Det var mange folkeslag til stede, og alle hørte dem tale om Guds store gjerninger på deres eget språk (2:6;11).
Peter sto da fram og forklarte underet for dem. Nå var tiden kommet for at evangeliet også skulle forkynnes for hedningene, og han fortsatte: «Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse» (2:36-38).
Peter forkynte Guds Ord ikledd kraft fra det høye. Det traff samvittighetene.