Nøkkelen
De tre første numrene av Barnebladet Nøkkelen ligger nå ute under media.
Å arbeide for Gud
Å arbeide for Gud er ikke bare å forkynne Guds ord, reise ut som misjonær eller drive foreningsarbeid. Alt det arbeid vi gjør, er arbeid for Gud når vi er hans barn. På en gravstein i England sto det: «Her hviler John Smith, som i 40 år har laget sko til Guds ære i denne by». Han arbeidet for Gud hver dag i verkstedet sitt. Folk merker det nok, hvis vi gjør et arbeid så godt at det er til Guds ære. En kristen skal først og fremst være flittig og trofast i alt arbeid. Det er en gudstjeneste. Å arbeide for Gud er å tenke på at Gud ser alt det jeg gjør. En kjent dansk forfatter beså Kölnerdomen. …
Kalt til å følge Jesus
Jesus kaller bare dem til tjeneste som er kommet til tro på ham. Da han kalte disiplene til å vandre sammen med seg på heltid, hadde de allerede møtt Jesus til frelse. Det ser ut til at de først hadde vært disipler av Johannes døperen (Joh 1:35). Etter at Jesus var flyttet fra Nasaret til Kapernaum, begynte han å kalle disipler til sin spesielle gjerning. Tidligere hadde de vært med Jesus uten å forlate sitt jordiske yrke. Det står om Jakob og Johannes at de hadde egen båt med leiefolk, noe som tyder på at de var velstående (Mar 1:20). Nå forlot de fiskebedriften sin (Mat 4:1822), som sannsynligvis hadde vært en god og sikker inntektskilde. Tolleren Levi forlot tollstasjonen …
Et vitne
En taler sto en kveld og holdt foredrag som gikk ut på å bevise at kristendommen hadde spilt fallitt. Evangeliet var etter hans mening bare en oppdiktet historie som ikke hadde noen rot i det virkelige liv. Da taleren var ferdig, reiste en arbeider seg og sa: «For tretti år siden var jeg en forbannelse for denne byen. Jeg ble straffet av politiet, men forgjeves. Jeg prøvde selv på å forbedre meg, men det hjalp ikke det grann. Jeg skrev meg inn i en avholdsforening, men fristelsene var for sterke og overmannet meg. Alle som kjente min ynkelige tilstand hadde oppgitt håpet om å se meg som et skikkelig menneske. Selv forstod jeg at alt var tapt; Jeg maktet ikke …
Sommersamling i Lekmannsmisjonen
Fra 10. – 14. juli arrangerte Lekmannsmisjonen sin årlig hovedsamling på Bibelskolen på Fossnes. Gunnar Nilsson fra Nybro i Sverige var med som hovedtaler, sammen med John Peder Samdal. I tillegg var det seminar om sjelesorg ved Sigbjørn Agnalt, og flere andre tok også del.
Melkisedek
Vi leser om Melkisedek i første Mosebok 14. Abraham kommer tilbake etter å ha vunnet over Kedorlaomer og noen andre konger (v. 17). Da kommer Melkisedek, kongen i Salem, ut med brød og vin til Abraham, for Melkisedek var også prest for den høyeste Gud (v. 18). Han velsignet Abraham (v. 19) og Abraham ga ham tiende av alt (v. 20). Så hører vi ikke mer om Melkisedek før på kong Davids tid, ca. 1000 år senere. Da skriver David i Salme 110 at Herren har sagt til Davids herre, Kristus (v. 1), at «du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis» (v. 4). Hebreerbrevets forfatter gjentar dette ennå 1000 år senere i Hebreerbrevet (5:5; 10) og utlegger Melkisedek …
Gestemane, Golgata og fortapinga
Når eg les det som Andreas Fibiger skriv i boka «Guds Lam» om lidinga i Getsemane og på Golgata, då kan eg på ein måte forstå at frelsa er gratis for meg. Det har Jesus verkeleg fortent – på mine vegne. Med tanke på det som skjedde frå Getsemane til korsfestinga fram til kl. 12, skriv Fibiger: «Og likevel – alt dette var for intet å regne mot den sjelekvalen han led da han i disse tre timene (12-15) gikk inn i det store mørket og ble skilt fra Gud. Da var Jesus i helvete for oss. For hva er det å være i helvete? Det er å være der hvor Gud ikke er. Det er helvete, og det er …
Gjennombråt
I bokserien «Vårløysing» skildrer Oscar Handeland vekkelsene som kom over Norge, spesielt fra siste halvdel av 1800-tallet og framover. I det første bindet har han samlet framstillingen om forkynneren «Thormod Rettedal (1849-1909) og samtiden hans». Han var født i Forsand i Rogaland. Denne artikkelen forteller om Rettedals omvendelse, og viser hvor sterk Åndens dragende makt var på sjelene. (Redaksjonen) Konfirmasjonsdagen kom. Thormod visste med seg sjølv at han hadde ikkje fred i hjarta, men han lengta etter å finna fred. Så står då presten framføre han og spør om han vil avseia syndene og tru. «Eg trur eg vil det.» «Kan du ikkje svare anderledes, gutten min»? spør presten. «Nei», kom det støtt og stilt. «Ja, så får jeg konfirmere …
Et gripende møte
Under besøket til Bolivia i høst fikk jeg være med på et møte som gjorde inntrykk og som satte dype spor. Det ble et vekkelsesmøte, hvor en merket at Guds ånd var til stede og kalte på sjelene. På samme møte ble to mindreårige og tre ungdommer døpt og lagt til menigheten (Referat i L&E 9/2018 og 1/2019). Ingen språkutfordringer i himmelen René Villegas, en av våre medarbeidere, ønsket den store flokken av små og store velkommen. Det er norske gjester på besøk denne dagen, sier han, og han påpekte at i himmelen er det ikke språkutfordringer som her på jord, når en der skal synge til Guds ære. Lina Sandell sine sanger er ofte benyttet i den nye forsamlingen, …
Kallet fra Sør-Amerika
Det var i unge år. Jeg var i England en periode høsten 1987. En kveld jeg kom inn i den evangeliske kirken som jeg gikk i, møtte en liten plakat meg på oppslagstavlen. Det var et bilde av en eldre mann med desperate øyne og under stod teksten fra Jeremia 8:20: «Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst».