Lov og Evangelium

«Min Gud er min klippe som jeg tar min tilflukt til – mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser. Fra vold frelser du meg.» 2Sam 22:3 Mange av Guds menn var omgitt av fiender. David var en av dem. Filistrenes angrep var stadig til bekymring og engstelse. Kong Saul sto ham etter livet. Da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd, stemte han i lovsangen i andre Samuelsbok 22. Her beskriver han all nøden og fiendene som var for sterke for ham. Det var som om dødens bølger omspente ham. Men midt i dette mørket søker han tilflukt hos Herren og sier: «Ja, du er mitt lys, Herre. Herren oppklarer

I gamle katekismeutgaver fantes det opplysninger om våre stamfedres alder, sammenstilt i et «skjema» slik at en kunne se for seg hvem som levde samtidig. Disse opplysningene gav en nyttig forståelse av den muntlige overleveringen fra Adam og fram til patriarkene Abraham, Isak og Jakob, hvordan denne gikk gjennom få slektsledd, og at flere generasjoner kunne være sannhetsvitner samtidig. De bekrefter også at vi har med en ung jord å gjøre, og at det ikke dreier seg om millioner av år slik mange feilaktig hevder. Her gjengir vi «skjemaet», som er nøyaktig oppsatt etter Bibelens egne opplysninger (1Mos 5:1-32; 11:10-32; 21:5; 25:26): Da Adam døde, 930 år gammel, var Set 800 år, Enos 695 år, Kenan 605 år, Mahalalel 535

«Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.» Joh 10:11-16 Dette herlige evangelium forteller