«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.» Jes 9:6a
Beskjeden kom ikke fra en velutstyrt fødestue. Ikke fra et lands leder, konge, president eller statsminister. Heller ikke som en offisiell kunngjøring eller ved en seremoniell bekreftelse. Den var ikke nyhetsoppslag fra noe menneske. Her får vi en kunngjøring fra høyeste hold. Et varsel fra den eneste autoritet som ikke kan ta feil og som alltid er til å stole på. Herfra får vi de forutsigelser vi trenger og det lys vi behøver for å kunne leve, tro og virke rett. Da har vi noe annet og mer å forholde oss til enn det mennesker ved sin kunnskap, innsikt og erfaring kan gi.
Vi må høre det essensielle fra vårt opphav, fra Skaperen, hvorfra den sanne visdom og de uomstøtelige beskjeder kommer. Det er nettopp det vi hører i dette omkring 2750 år gamle profetiske utsagn. Med åpenbaringens tyngde ble denne profeti om Messias’ fødsel på jord gitt cirka 750 år før det skjedde. Slik var Gud i god tid ute med meddelelsen om denne enestående, epokegjørende og vidunderlige engangshendelsen.
«Et barn», «en sønn». Det er inkarnasjonens under og Kristi fødsel dette gjelder. Guds Sønns mennesketilblivelse. Han kom i menneskers lignelse og tok en tjeners skikkelse på seg. Som et barn og en sønn, kom han. «Født, ikke skapt». Unnfanget ved Den Hellige Ånd, Guds sønn og Marias sønn. Sann Gud og sant menneske. Merk deg profetiens lille ord «gitt» –«En sønn er oss gitt». Han er gitt Israel først, men også alle verdens folk. Gitt «oss». Av Gud, vår himmelske Far. Derfor er han «ovenfra». «Han ga sin Sønn, den enbårne» (Joh 3:16). Ingen tenkte det, ønsket det eller ba om det. Det var vårt frelsesbehov, vår synd og skyld, vår fortapthet, som gjorde det nødvendig med denne gave, «mennesket Kristus Jesus». «Han som ble gitt for våre overtredelser» (Rom 4:25). Det skjedde med Jesu fulle tilslutning, vilje og kjærlighet. «Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer» (Ef 5:2).
Derfor skulle dette være en takkens høytid. Som det ble for hyrdene da de hadde hørt budskapet om Messias’ fødsel og var kommet til ham, sett ham, trodd og opplevd den store gleden. Om dem står det i juleevangeliet: «Hyrdene vendte tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem».
«Et barn er oss født, en sønn er oss gitt.» Dette Guds hellige evangelium, hans nåderike og glade meddelelse, er både takkens årsak og emne. Må det få fylle tanke, hjerte og munn, så vi feirer hellig høytid og jubler: «Gud være takk for sin usigelige gave!»
Kom, se lyset og det følge!
Evig skinn mot verden vendt.
Rommet kunne ikke dølge
det som var på jorden hendt.
Lyst og blidt det ble forkynt,
vismenn fikk slik veien synt.
Med Ham lyset kom til verden,
sannheten vi får og se.
Opplyst veien er for ferden.
Jesus, Frelseren, er med.
«Verdens lys» i Ham vi har.
Og for deg Han hit det bar.
Lyset skinner i vårt mørke,
men ble ikke tatt imot.
Derfor blir i vantros ørske
veien trådt for mang en fot.
Kun hans ord er lys på sti.
Ha det med deg, i det bli!
Vil du «verdens lys» rett akte,
tro Han er din frelsesgrunn?
Kom som hyrdene, betrakte,
få din åpenbaringsstund.
Da du feirer, det har hendt
at Gud selv sin Sønn har sendt!
(Axel Remme)