Du vet jeg har deg kjær!
Mel.: Eg er ein gjest i verda Min Herre og min Mester, jeg titt mismodig er, et syndens garn seg fester og gir meg slikt besvær. Du ser meg i min nød, at synden er meg søt. Men du er kilden ene, som gir meg livets brød. Du er mitt lys på ferden, men ofte har jeg falt. Jeg er et barn i verden, en ynkelig og halt. Og når jeg ser ditt blikk, jeg kjenner godt det stikk, som treffer i mitt indre og dømmer alt mitt svik. Jeg ofte deg fornekter, i gjerninger og ord. Selv om du er min vekter – på nåde rik og stor. Jeg følger langt der bak, så ofte alt for svak. Men …