«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.»Rom 8:1-4
Her tales det om «dødens vei» og «livets vei».
Det som loven ikke maktet, det gjorde Gud.
V 1: «(Alt)så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus».
Slik starter dette avsnittet.
«Altså» går tilbake på det som er selve hovedemnet i Romerbrevet: at intet kjød kan bli rettferdig ved lovgjerninger, men at vi bare kan bli rettferdige av nåde – ved troen – ved forløsningen som er i Kristus Jesus. Her beskrives samme situasjon som i Rom 7:6: «Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen». Det er dette emnet som nå videreføres her fra 8:1.
I første del av Romerbrevet har vi fått høre at alle er syndere – og står under Guds vrede (1:18-3:20). Lovens gjerning er å lukke vår munn, slik at hele verden blir skyldig for Gud. For ved loven kommer syndens erkjennelse. Det er mer enn en erkjennelse av (noe) synd, men omfatter en avsløring av selve syndefordervet, at vi i ett og alt er synd, ja, hele hjertet er fordervet i synd. Vi er ikke i stand til å søke Gud, men er fortapte i våre synder og overtredelser.
Deretter fikk vi høre at Guds rettferdighet (3:21) er åpenbart uten lov. Da vi ikke kunne rettferdiggjøre oss selv ved lovgjerninger, har Gud selv ordnet med en fullkommen rettferdighet ved å sende sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, til soning for all verdens synd. Det er Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror.
Kapitlene 4 og 5 utdyper så hva det vil si at rettferdiggjørelsen tilregnes – ved troen – og kapitlene 6 og 7 viser hvilken betydning dette får i en kristens liv – som er kommet inn under nåden og dens herredømme.
Guds rettferdighet er det største som har hendt menneskeheten. Først har vi altså fått høre her i Romerbrevet at Gud selv har skaffet oss den rettferdighet som loven krever. Gud kunne ikke se imellom fingrene med synden, Guds vrede krevde full betaling og godtgjørelse, og loven måtte oppfylles. Det har Jesus gjort – som vår stedfortreder. Dette er Guds herlige evangelium – til frelse for hver den som tror.
Her i kapittel 8 får vi så en oppsummering av hvordan denne nåden er og hva den virker. Carl Olof Rosenius innleder sin kommentar til dette avsnittet med å si: «Dette kapittelet inneholder den rikeste oppsummering av alt det som heter nåde; både nåden hos Gud, og nådens verk i våre hjerter. Men det både begynner og slutter med den store hovedlæren om nåden hos Gud, eller rettferdiggjørelsens nåde».
Her er det altså først og fremst tale om det Gud har gjort og hva han utretter i våre liv, og ikke noe om det vi skal gjøre. Det er Gud som er den handlende. Guds rike er et nåderike og ikke et gjerningsrike. Slik er det å «være i Kristus Jesus» og ha kommet til tro på Jesus som stedfortreder.
«Jeg var fortapt og så ingen vei, da så jeg blodet, ja blodet», synger Fredrik Wisløff (sb 255), og fortsetter: «Da ingen makt kunne frelse meg, da frelste blodet. Da fikk jeg kaste min byrde av, da fikk jeg svømme i nådens hav, takk være blodet, ja, blodet». Og i det første verset av den samme sangen vitner han: «Min sorte drakt er blitt snehvit skrud, og jeg står hellig og ren for Gud, i kraft av blodet, av blodet».
Han hadde erfart «det salige bytte» – alt mitt har Jesus tatt på seg, og jeg har fått alt hans!
Dette er å være fri fra lovens dom og straff og syndens makt og herredømme. Friheten fra syndens makt og herredømme beskrives nærmere i 8:2-4.
Det er mye vi kan si om dette å være i Kristus Jesus. Her vil vi bare nevne: Som et Guds barn har du full adgang til Gud gjennom Jesus. Du har barnekår og arverett. Jesus er ditt liv, din eneste trøst og glede. Han er din skatt. Nå er du i det rette element – under nåden.
Men en kristen deler også kår med Jesus. Guds rike er et nåderike, du har fått alt med Jesus og mangler ingen ting, men samtidig er det et lidelsesrike her i denne verden. Gudsbarnet møter sykdom og nød, forfølgelse, kors og trengsel. Vi er pilegrimer som har vårt rette hjemland i himmelen. Vår trøst er at Jesus har tatt bolig i oss allerede her og at vi får leve i trossamfunnet med ham.
Det er som Paulus sier i Gal 2:20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i legemet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg».
Vi er frie og har grunn til å glede oss. Hva kan trengselen her i verden gjøre oss, når vi tenker på at vi har syndenes forlatelse og håp om evig liv i himmelen sammen med Jesus? Tenk, å være barn av Gud og satt over fra lovens rike til nådens herlige rike! Da er vi like frie fra lovens pakt og herredømme som kvinnen er fri fra mannen (pakten) når han er død! (7:2). Rosenius sier: «Det finnes ingen fordømmelse for det menneske, som ikke kan leve uten Kristus, og som ikke kan unnvære Kristus og hans fortjeneste».
Adgangen til denne nådepakten er den tro som forener oss med Jesus. Å være i Kristus Jesus betyr da å være ett med ham, forenet med ham i troen. Å, hvor stort! Jesus er for oss. Det er sant. Det er noe mer enn at vi er for ham. Men at vi er i ham, at han tar bolig i oss når vi kommer til troen, det er nesten for stort til å tro. «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus». Slik ser Jesus på den som tror på ham.
Dette gjelder alle dem som tror på ham. Det er ingen fordømmelse. Da er det helt annerledes for den som ikke tror på Jesus og står utenfor dette nåderiket. Da sier Skriften: «Men den som ikke tror, er allerede dømt» (Joh 3:18).
I de tre følgende versene (2-4) gis det en videre forklaring på hvordan den er, som vandrer etter Ånden, og som ikke lenger vandrer i kjødet.