«Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var uforstandige og fem av dem kloke. De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg. Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. Men midt på natten lød det et rop: Se brudgommen kommer! Gå ham i møte!
Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for våre lamper slokner! Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og dørene ble stengt. Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke! Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.» Mat 25:1-13
Himlenes rike, eller Guds rike, handler ikke om ytre ting eller forhold. Det er inne i dere, sier Jesus i Luk 17:21. Derfor, det Jesus taler til oss om er ikke å ha det rett og i orden ytre sett. Men vårt indre, det skjulte liv med Gud, hvordan er det med det? Det var ti jomfruer. Alle var jomfruer. Alle hadde lamper, alle hadde olje og lys på lampene. Alle gikk ut for å møte brudgommen. De fem var som de fem. Men bare fem av dem var kloke. De fem andre var uforstandige. Halvparten nådde ikke målet, for de kom ikke inn til brudgommen og bryllupsfesten.
Hvorfor? Jesus konkluderer det hele med å si: Våk derfor! Det var altså det disse fem ikke hadde gjort.
Hva da med oss, våker vi? Og hva vil det si å våke? Det er det Jesus taler med oss om her i denne lignelsen.
Brudgommen, det er Jesus, han som taler. Hva vil han oss med disse ordene? Han vil at vi skal våke, for han ønsker at vi skal nå fram til bryllupsfesten.
Jomfruer
Jesus taler om jomfruer. I profeten Jeremias bok (18:13) ser vi at Gud kaller sitt folk, jomfruen Israel. Det er et kjent bilde i Det gamle testamente. Vi møter det også i 2Kor 11:2. En ren jomfru, hva kjennetegner henne? Vi ser i det tredje verset at det er den enkle og rene troskapen mot Kristus. Jeg har jo trolovet dere med én mann, Kristus. Jordelivet er en forlovelsestid, bryllupet er i himlen. Én mann – for dem var det blitt Jesus alene. Det var han de trodde på, han var deres liv og rettferdighet, han var deres herre og mester. Han var den de søkte all hjelp og støtte hos, hans ord var det de hørte på, og levde av.
Slik er den enfoldige troskap mot Kristus. Enfoldig betyr nemlig ikke dum, men oppriktig og udelt, et hjerte som vil tilhøre bare én, det er Jesus. De vil ikke vite av noen annens ord, ingen andre løfter, ingen annen trøst eller forsikringer. Bare Jesus!
Slik var det med alle disse, de var jomfruer. Det tales viktige ord om bibeltroskap i dag, men det som gjelder for oss, er troskap mot Jesus. For det er hans ord og hans åpenbaring det dreier seg om. Hele Bibelen er Jesu ord og åpenbaring. Ja, det er ham selv. Forkaster vi noe av dette, er det Jesus vi forkaster.
Troskap – betyr ikke først og fremst å forsvare, men bli i Jesu ord. Blir våre tanker vendt bort fra den enkle troskap mot Kristus, så vi tror på en annen enn apostlenes Jesus, kalles vi ikke lengre jomfruer, men skjøger.
Lamper
De tok sine lamper – vi forstår at dette er noe helt vesentlig. Alle hadde en lampe hver, den hadde de fått i gave fra brudgommen da de ble jomfruer.
Hva vil Jesus si oss med dette? Salme 18:29 sier: «Ja, du lar min lampe skinne!». Hvordan? 2Sam 22:29 forklarer: «Ja, du er mitt lys Herre». Lampen var ikke noe de bar med seg, men i seg. Herren er lys for meg.
Det er mange som leser i Bibelen, men de ser ikke noe lys. De ser oppgaver, idealer, visjoner og prosjekter, krav og plikter. De ser vår innsats. Ja, hvor lett det er å havne der.
Først må vi lykkes med å bli en kristen. Når så det har lyktes på et vis, må vi lykkes med å bli en bedre kristen. Men på den veien blir vi aldri en jomfru, og vi mottar aldri Herrens lampe og får lys.
Det er ikke ved strev vi blir kristne, for alt er ferdig. Derfor kan vi komme som vi er og få alt for intet, uten prestasjoner og verdighet, uforskyldt, av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus (Rom 3:24).
Vi skal heller ikke streve med å bli bedre kristne, nei, vi skal vokse. Det er å vokse gjennom kjennskap til Jesus (1Pet 2:2-3). Den åndelige melk, det er evangeliet om vår Herre Jesus – når evangeliet om Jesus er godt for oss, fordi han trøster oss mot våre synder, og leger våre dype sår. Da er Herren vårt lys og da vokser vi.
De tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen, slik blir det for dem som har fått dette lyset. Da blir hele livet rettet mot Jesus, og alt annet kommer i annen rekke.
Det drog ut. Han kom ikke da de trodde. Ventetiden ble lang og de sovnet. Dette kan bety flere ting, men i Bibelen kalles døden for søvn. Kanskje kommer dagen da vi skal legges i grav før brudgommen kommer. Hvordan er det da med lyset i lampen og med oljen?
Brudgommen kommer!
Men midt på natten lød det et rop, nå var stunden kommet som de hadde hatt som mål for sitt liv: å møte brudgommen.
Lyset måtte skinne i møte med brudgommen. Da viser det seg at det er forskjell på disse ti. De kloke sine lamper lyste opp ved dette ropet. De var kloke fordi de hadde hatt omsorg for sitt åndelige liv, omsorg for at livet med Jesus skulle vare. Og det holder, lyset slokner ikke!
Men for de uforstandige skjedde det: Våre lamper slokner! De hadde ikke olje. Det de trodde de hadde, og var, ble nådeløst revet fra dem. De trodde de sto der med sannheten, men vi kan ikke møte brudgommen slik vi er. Han vil ikke ta imot oss uten lys på lampen.
Hvorfor gikk det slik? De var uforstandige når det gjaldt sitt åndelige liv. Når lyset ikke blir tilført olje, dør troen på Jesus. Så blir det hele en forstandstro. De lever av det de lærte en gang, og hjertet trenger ikke en daglig fornyelse av lyset i hjertet fra Guds Ord, slik at de hver dag på nytt får se lys i Guds lys.
Men når brudgommen kommer, slokner det lyset, for det er ikke olje i lampen. Ingen kan leve av det han en gang lærte, om det er aldri så rett. Vi må få det åpenbart på nytt og på nytt, så det kommer stadig ny olje til vårt lys. Dette må ikke stanse. Livet sitter ikke i hodet, men i hjertet. «For med hjertet tror en til rettferdighet». Her er forskjellen på de kloke og de uforstandige jomfruene.
Oljen kommer fra Gud, det er hans Ord åpenbart av hans Ånd. Da oppfylles ordene: «Du lar min lampe skinne, Ja, du er mitt lys Herre». Er det slik vi lever med Jesus, da våker vi.
De som var rede gikk inn med Jesus til bryllupsfesten. Et bryllup er starten på noe stort, ja, det er da det begynner. Det er starten på et samliv som skal vare i all evighet. Sammen med Jesus i evigheten! Da står det: «La oss glede oss og fryde oss, og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede» (Åp 19:7).
– Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid!