Vannskillet
Ikke langt fra der jeg bor i Sveits er det en fjellkjede med dalfører på begge sider. Jeg var der oppe en gang fjellet var kledt med snø. Snøen lå der som et sammenhengende teppe og dekket alt. Men det er en illusjon å tro at dette sammenhengende teppet av snø betydde at snøen var en enhet. Snøen lå nemlig midt i vannskillet, og når den smeltet ville en del av vannet renne til den ene siden og resten til den motsatte.
Nå har det seg tilfeldigvis slik at vannet på den ene siden av denne fjellrekken samler seg i små bekker og elver og til slutt når Rhindalen. Rhinen flyter så gjennom hele Tyskland og ender til slutt opp i Nordsjøen. Den snøen, derimot, som smelter og renner ned på den andre siden, samler seg til slutt i Rhondalen. Vannet her renner ut i Lac Leman (Genevsjøen), fortsetter videre nedover Rhonen, gjennom Frankrikeog ender opp i det varme Middelhavet.
Snøen som ligger der midt på vannskillet ser ut som et sammenhengende, ubrutt teppe, som en enhet. Men når den smelter, deler den seg, flyter i to forskjellige retninger og endepunktene ligger tusenvis av kilometer fra hverandre. Dette er et vannskille, slik fungerer det. Det skiller. Man kan dra en linje tvers gjennom noe som ser ut til å være en enhet, men som i praksis består av svært forskjellige elementer.Vannskillet er en skillelinje.
En splittet familie
Hva sier dette bildet om kristenheten i dag? Slik jeg ser det er det en svært nøyaktig beskrivelse av hva som skjer også der. Konservative kristne i dag står foran et vannskille når det gjelder Bibelens inspirasjon og autoritet. I dette spørsmålet skjer det samme som jeg prøvde å beskrive ibildet med vannskillet. Blant konservative kristne er det flere og flere som begynner å tvile på Bibelens ufeilbarlighet og slik etter hvert helt undergraver grunnlaget for dens autoritet. Men denne utviklingen skjer veldig langsomt, nesten usynlig. På samme måte som snøflakene som ligger side ved side på toppen av fjellet, kan de forskjellige moderne syn på Bibelens autoritet ved første øyekast kunne se like akseptable ut. Men på samme måten som når snøen på vannskillet smelter, vil resultatene også her ligge tusenvis av kilometer fra hverandre når utgangspunktene for de forskjellige syn får utvikle seg konsekvent.
Det som i starten ser ut til å være bare små nyanser,blir etter hvert av aller største betydning. Det får stor betydning, som en kan vente seg, for ting som gjelder teologi, læresetninger og åndelige spørsmål. Men også for ting som har med vårt daglige kristne liv å gjøre og for hvordan vi kristne forholder oss til verden rundt oss. Med andre ord, når vi oppgir noe av Bibelens ufeilbarlighet og autoritet, vil dette etter hvert få stor betydning for teologien og også for andre ting som har med en kristens liv å gjøre. (…)
Kjønnsrollene
Jeg vil nevne et punkt hvor de kristne med tragiske resultater har tilpasset seg det som er populært i dag. Det er det som har med ekteskap, familie, seksualmoral, feminisme, homofili og skilsmisse å gjøre.
Ekteskapet
Hvorfor er ekteskapet og disse andre aspektene ved seksuallivet så viktige? Bibelen sier at ekteskapet ikke bare er en menneskelig ordning, men at det er et «mysterium» som, når det blir holdt i ære, også viser oss noe av Guds egen karakter. Derfor ser vi at forholdet mellom mann og kvinne i ekteskapet blir brukt i Bibelen som et bilde, en illustrasjon, et eksempel på det enestående forholdet mellom den enkelte kristen og Kristus og mellom menigheten og Kristus. Slik står det i Efeserbrevet (5:25b-32).
Legg merke til hvordan Guds ord nøye fletter sammen denne beskrivelsen av hvordan et ekteskap skal være med beskrivelsen av menighetens forhold til Kristus. Disse to idéene er så sammenvevd at det nesten ikke er mulig å skille dem. Vi leser også i Efeserbrevet (5:21-25+33):
«Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. Dere hustruer! Underordne dere under deres egne menn som under Herren. For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. Likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. Dere menn! Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den (…) Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann».
Forholdet mellom mann og kvinne iekteskapet er altså nært sammenbundet med forholdet mellom Kristus og menigheten. På samme måte som det er en reell enhet mellom en menneskelig brud og brudgom som virkelig elsker hverandre – på tross av at de fremdeles er to adskilte personer – er vi også ett med Kristus. Denne forståelsen av hvordan Bibelen sammenligner det menneskelige mann-kvinne-forholdet med vår enhet med Kristus, leder våre tanker i to retninger. For det første lar det oss forstå hvor stort, vidunderlig og fint ekteskapet er. For det andre lar det oss forstå noe av forholdet mellom Gud og hans folk og mellom Kristus og menigheten.
Skilsmisse
Men hva har vår generasjon gjort med dette nydelige bildet av ekteskapet? Den har ødelagt det. Og vi må dessverre si at ekteskapet har blitt nesten like ødelagt blant oss kristne. Dersom vi ser på våre kristne ledere og på mye av den kristne litteraturen, finner vi det samme destruktive synet som vi finner blant de ikke-kristne når det gjelder skilsmisse, ekstrem feminisme og til og med homofili. (…)
Vi må ha medlidenhet med dem som er skilt, og med alle dem som har blitt berørt av en skilsmisse. Men mange kristne har nå helt sluttet å snakke om at noe er rett og galt når det gjelder skilsmisse, fordi de mener at en slik holdningsløshet er å vise kjærlighet. De har derfor helt gitt opp å behandle skilsmisse etter de retningslinjene som Bibelen setter opp.
Feminisme
Vi kan ikke snakke om skilsmisse uten å nevne den ekstreme feminismen, for det er først og fremst det synet den representerer som fører til skilsmisse i dag. (…) I dag møter vi en sterk og nedbrytende feminisme som forkynner at hjem og familie bareer måter å undertrykke kvinner på, at personlig realisering og karriere må komme før ekteskapet og barnas behov, at husarbeid og omsorg for barn er nedverdigende og at det er bortkastet tid å være hjemmeværende på heltid. Dette har selvsagt hatt en ødeleggende virkning på familielivet, men også på hele samfunnet, fordi flere og flere vokser opp i oppløste familier og derfor har fått ødelagt mye av sitt livsgrunnlag.
Vi forstår feminismen først når vi oppfatter at den dreier seg om absolutt og total likhet, uten begrensninger. Men her må vi sørge for å ha et balansert syn. Bibelen sier ikke at mann og kvinne har forskjellig verdi. Alle, både menn og kvinner, står framfor Gud som personer som er skapt i hans bilde, og som syndere som trenger frelse. På grunn av dette har alle mennesker både samme enestående verdi framfor Gud og mennesker og samme behov for Jesus som frelser. Men på samme tid betyr ikke denne likheten at alle skal se like ut og ha de samme oppgavene. (…)
Men i motsetning til denne enestående balansen har folk i dag satt opp den absolutte og ubegrensede friheten og likheten i mann-kvinne-forholdet som ideal. De har kastet over bord alle begrensninger og retningslinjer, og spesielt det som Bibelen sier. Vår tid prøver altså ikke å oppfylle Bibelens bud om likhet og forskjeller, men har et syn som fører til at alle forskjeller blir visket bort. De tar med andre ord ikke hensyn til alle forskjellene som fins mellom menn og kvinner og hvordan disse får betydning for alle livsområder.Dette er ødeleggende for begge parter fordi det ikke tar hensyn til at de faktisk ble skapt til å utfylle hverandre.
Homofili
Å fornekte det Bibelen sier om hva det vil si å være mann og kvinne betyr at en fornekter en vesentlig del av menneskets natur, av Guds vesen og av Guds forhold til menneskene. Men å fornekte dette får også store konsekvenser for menneske- og samfunnslivet. Hvis vi aksepterer denne idéen om likhet uten noen forskjeller, må vi med logisk nødvendighet også akseptere abort og homofili. For dersom det ikke fins noen virkelige forskjeller mellom menn og kvinner, kan en selvsagt heller ikke fordømme homoseksuelle forhold. Og hvis det ikke er noen forskjeller mellom kjønnene, har de som tror på denne illusjonen bare en måte å fornekte det viktigste beviset for at det virkelig fins forskjeller: De må ta abort når graviditet oppstår.
Vi ser igjen at et syn som i starten ser ut til å ligne på Bibelens syn etter hvert ender opp et helt annet sted. Det begynner med at en vil fri seg fra de begrensningene som Gud har satt opp. Dette fører til et syn med likhet, uten noen forskjeller, og dette fører igjen til at en fornekter hva det virkelig vil si å være mann og kvinne, som igjen fører til abort og homofili, ødeleggelsen av hjem og familie og til slutt til sammen- brudd for hele vår kultur.
«Skjebnetime», Ansgar forlag, Oslo 1986