Den evangelikale krise

Det er intet mindre enn en katastrofe for den evangeliske kristenhet at mange kristne i de siste årtier har sviktet med hensyn til å motstå modernismens infiltrasjon. Den har i løpet av de siste tohundre år trengt igjennom nesten overalt i hele vår vestlige kulturkrets. Og derfor lever vi i et samfunn i dag, hvor alle ting er relative, og den endegyldige verdinorm er hva som gjør det enkelte individ eller samfunnet lykkelig, eller å få oss til å føle oss vel tilpass i øyeblikket.

Det sentrale tema for størstedelen av vår samtids teologi er akkomodasjon (tilpasning) til denne modernitet. Dette er det motiv som forener en hel rekke moderne teologiske retninger. Det skjebnesvangre er at det også preger store deler av den evangelikale del av kristenheten. Hvor har de kristne vært å finne i den åndskampen som pågår? Har vi i det hele tatt vært oppmerksom på at det utkjempes et veldig slag på liv og død om hva som vil skje med menn, kvinner og barn i så vel dette liv, som i det kommende? Hvis den kristne tros sannhet virkelig er sannhet, står den i et direkte motsetningsforhold til vår tids tanker og umoral. Og den må nødvendigvis praktiseres i både ord og handling.

Sannhet krever konfrontasjon og oppgjør. Det skal være en konfrontasjon i kjærlighet, men dog allikevel en konfrontasjon. Dessverre må vi innrømme at det store flertall av evangeliske kristne ikke for alvor har vært involvert i dette slag, eller bare har erkjent at det pågår en slik kamp. Om hva brennbare verdispørsmål i dag angår, har den evangelikale verden som oftest ingenting sagt, eller hva verre er, ikke sagt annet enn det verden ellers sier. Det gjelder f. eks. spørsmål om seksuelt samliv og ekteskap, om skilsmisse og gjengifte, forholdet mellom mann og kvinne i hjem og menighet, homoseksualitet og abortspørsmålet, eller teologiske spørsmål som forsoningens nødvendighet, Guds vredes og den evige fortapelses virkelighet, Bibelens autoritet og dens ufeilbarlighet. Mange får i spørsmål som disse, Bibelen til kun å si det som er et ekko av den kultur som omgir oss i dette øyeblikk i historien. Bibelen bøyes etter kulturen i stedet for at Guds ord får dømme samfunnet og kulturen.