Anfektelse
Salme 30 handler om hvordan David priser Herren for at han var blitt reddet fra døden. Det er jo virkelig en stor glede, den største, å ha sett sin åndelige død, men blitt frelst, reddet.
Salme 30 handler om hvordan David priser Herren for at han var blitt reddet fra døden. Det er jo virkelig en stor glede, den største, å ha sett sin åndelige død, men blitt frelst, reddet.
Det behaget Gud å bli født i ringhet. Det er så merkelig at Gud valgte akkurat den måten, for det gjorde at nesten ingen visste om det eller la merke til det. Hele verden var i bevegelse på grunn av dette, men ingen visste om det. De visste ingenting om den store gleden engelen fortalte hyrdene om. Keiser Augustus hadde startet en innskrivning i hele Romerriket, slik at Guds Sønn skulle bli født i Betlehem. Men han visste ikke selv at det var årsaken. Men slik var det.
For alle mennesker er trygghet et grunnleggende behov i livet, selv om kanskje ikke alle tenker slik.
En av de mest bemerkelsesverdige og tankevekkende reaksjonene på Jesu oppstandelse møter vi hos hans egne disipler.
«Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere.» 1Pet 2:16
«For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. » 1Kor 2:2
Vi er Adams barn. Det er forferdelig å være et Adams barn, for det betyr at vi er under forbannelse. Forbannet er den som ikke holder alt i denne lov, sier Moses. Vi er vredens barn fra fødselen av. Vi er dødens barn og vi bærer døden i oss.
Filosofen Friedrich Nietzsche, død 1900, var en slags profet. Han var ikke Guds profet, men satans. Han sa at det er dagen etter i morgen som er min dag.
Martin Luther utgav et skrift med tittelen «Om kirkens babyloniske fangenskap». Det 70-årige babyloniske fangenskapet var en stor tragedie for jødene.
Vi lever virkelig i økumenikkens og «enhetens» tid. Kirker og organisasjoner slås sammen som aldri før. Gamle skillelinjer gjelder ikke lengre. Og mye av dette kan skje på grunn av at Guds ord ikke lengre er det avgjørende. Vi ser hvordan katolikker og protestanter blir enige om rettferdiggjørelsen – selv om de ikke egentlig er enige. Men det spiller ingen rolle bare enheten blir større. Og i praksis er vel ikke forskjellen så stor, dessverre. Jesus ba i sin bønn om at alle hans disipler må bli ett «likesom du, Far, i meg, og jeg i deg». Altså er Faderens og Sønnens innbyrdes forhold et forbilde for de kristnes enhet. Men deres samfunn med Faderen og Sønnen er også grunnen …