Lars Fossdal

«Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom.» Heb 9:27 Det er menneskenes lodd én gang å dø. Det vet vi, men vi tror det ikke. Vi lever dag for dag som om vi skulle være her på jord for alltid. Men Guds tanker er annerledes. I følge Guds plan skal denne verden en dag gå under. Den er skapt for å vare kun en kort tid, inntil Gud har nådd sitt mål med menneskene. Da skal alle ting gjøres på nytt. Det skal bli en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor. Guds usynlige himmel skal bli synlig (Åp 20:1f). Guds plan med denne verden er i følge Efeserbrevet (1:5): «I kjærlighet …

Menneskenes lodd Les mer »

«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» Mat 24:35 Dette verset sier oss noe om hva vi har i vente. Himmel og jord skal forgå! Denne skapte verden – den synlige himmel og denne jord – skal en dag bli borte og ikke mere være til. Det høres umulig ut, men for Gud er alt mulig. Når himmel og jord forgår, er det noe som fremdeles består. Det er Guds ord – Bibelen. Det står i Sal 119:89: «Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen». Hva gjør du med Guds ord som aldri forgår? De fleste menneskene bryr seg ikke om det. De lever som om Gud ikke er til. Mange tror …

Guds ord står fast Les mer »

Det har i vinter vært flere innlegg i avisen Dagen om hvordan det forkynnes i dag. Åpent sies det at det forkynnes mer entydig med vekt på Guds kjærlighet. Ønsket er å forkynne evangeliet så enkelt og klart at mennesker blir frelst. Derfor må synd, fortapelse, Guds lov og omvendelse forties. Det gjør det bare så vanskelig, ja, umulig å bli frelst. Men er en slik forkynnelse rett? Fører den til gjenfødelse og nytt liv? Eller bare til loviskhet? Bibelen gir oss svar. Herren selv sier: «Jeg døder og gjør levende. Jeg sårer og jeg leger, og det er ingen som redder av min hånd» (5Mos 32:39). Han døder og gjør levende. Gud gjør altså to gjerninger ved sitt Ord. …

Herren døder for å gjøre levende Les mer »

Bibelen sier oss at livet har kun to endestasjoner, himmelen og helvetet. Det utrolige er at de fleste foretrekker å gå på veien til sistnevnte sted. La meg forklare. Guds plan med skapelsen av menneskene, var at himmelen skulle bli full av barn – Guds barn. Barn som ikke var skapt slik englene og de andre himmelske livsvesnene er, men barn som er født av ham ved hans Ord. Barna skulle ha del i guddommelig natur, ha samfunn med ham og del i hans evige herlighet. Da Gud dannet deg i mors liv, var det nettopp for at du skulle bli hans barn. Men en av englene fikk tanken om å bli like mektig som Gud, ja, selv være Gud …

Velger du å gå fortapt? Les mer »

Det er hebreerbrevets forfatter som formaner jøder som var kommet til tro på Jesus (12:1-3). De opplevde vanskelige tider. Trengsel, spott og vanære var dagligdags. Det kostet å bekjenne Jesu navn. Troen ble virkelig satt på prøve. Noen syntes allerede å ha blitt liggende etter på veien til himmelen. Omkostningene – og vanæren – ble for stor. Guds Ånd minner dem om at det er en kamp for å nå himmelen. Djevelen, den onde verden, og deres onde hjerte ville hindre dem i å nå fram til den salige herlighet som ventet der framme. «Den som vil leve et gudfryktig liv, skal bli forfulgt», sier Skriften. Hebreerne formanes til å løpe i kampen med tålmodighet, ved å se på Jesus. …

Gleden som venter Les mer »

På lite nær… Av Lars Fossdal Det er Asaf som bruker slike ord om seg selv i Salme 73. Han har vært igjennom en svært vanskelig tid. På lite nær var hans trinn glidd ut. Rik tjeneste Asaf var fra Levi stamme. Disse hadde i oppgave å hjelpe prestene under gudstjenesten, samt å undervise folket i Loven. Han var også profet og salmedikter. Han har skrevet 11 av salmene i Salmenes bok (Sal 73-83). Asaf var også svært musikalsk. David hadde satt ham, sammen med to andre, til å lede tempelmusikken. Asaf sto i en rik og meningsfylt tjeneste for Herren. Herren var hans «gode del». Leser vi i Det gamle testamente om Asafs samtid, ser vi at det også …

På lite nær… Les mer »

Den fattige LasarusAv Lars Fossdal Jesus forteller i Luk 16 om en fattig mann som het Lasarus. Han var full av sår og lå ved en rik manns port. Hans lengsel var å spise restene som falt fra dennes bord. Bare hundene viste ham barmhjertighet ved å slikke hans sår. Lasarus betyr «Herren har hjulpet». Men ingen kunne se at Herren hadde hjulpet ham. Tvert i mot så det ut som Gud hadde sviktet der han lå som en syk og fattig tigger. Men Herren hadde ikke glemt ham. Da hans tid her på jord var omme, kom englene og hentet ham til den evige hvile. Nå skulle han i evighet trøstes. Jesus har her tegnet for oss et bilde …

Den fattige Lasarus Les mer »

At de må bli frelstAv Ingar Gangås Da Paulus hadde hatt det himmelske syn utenfor Damaskus, ble han aldri mer den samme. Møtet med Jesus til frelse fikk betydning for livskursen videre. Fra da av lå det som en hellig brann på hans hjerte at alle måtte få høre evangeliet. Han arbeidet seint og tidlig. Det ble nattevåk, motstand og fengsel. Men Gud hadde åpnet en dør for evangeliet. Han vitnet for jøder og hedninger, konger og myndigheter. Overfor kong Agrippa sa han: «Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn.» Det var Kristi kjærlighet som drev ham. Ropet fra Makedonia, «Kom over og hjelp oss!» står fremdeles ved lag. Misjonsbefalingen om å gå ut i all …

At de må bli frelst Les mer »

Josef er et forbilde på Jesus. Han var elsket av sin far, hatet av sine søsken, solgt til Potifar, sviktet, løyet på, misforstått og fengslet. Farao reiste ham opp etter at han hadde tydet drømmen om de sju gode og de sju magre år. Så fikk han navnet «verdens frelser» på egyptisk. Josef reiste rundt i hele landet under de gode åra, og samlet opp store mengder korn på opplagsplasser. De begynte å skrive opp, og forsøkte å holde regning med alt kornet. Til slutt ble det så store menger, at det ikke lenger lot seg telle. Så kom uåra. Folket begynte å lide nød. De gikk til farao og sa: «Gi oss brød å spise. Vi lider nød!» Fra …

Nok korn Les mer »

FikentreetAv Lars Fossdal Tekst: Mark 11:12-14+20. Dagen etter palmesøndag gikk Jesus med disiplene ut fra Betania. Han ble sulten, og langt borte fikk han se et fikentre som hadde blader. Han gikk bort til det for å se etter frukt, men fant ingen. Da forbannet han det, og det visnet straks. Markus legger til at det var ikke fikentid, for påsken er i månedsskiftet mars/april, mens innhøstningen av fikener begynte først i månedsskiftet august/september. Etter at innhøstningen var slutt, kom det nye fikener på treet så lenge det var saft i det. Disse fikenene ble ikke benyttet til salg, og enhver kunne derfor spise av dem. Jesus så etter frukt Fikentreet var skapt til å bære frukt, til ære for …

Fikentreet Les mer »