«Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom.» Heb 9:27
Det er menneskenes lodd én gang å dø. Det vet vi, men vi tror det ikke. Vi lever dag for dag som om vi skulle være her på jord for alltid.
Men Guds tanker er annerledes. I følge Guds plan skal denne verden en dag gå under. Den er skapt for å vare kun en kort tid, inntil Gud har nådd sitt mål med menneskene. Da skal alle ting gjøres på nytt. Det skal bli en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor. Guds usynlige himmel skal bli synlig (Åp 20:1f).
Guds plan med denne verden er i følge Efeserbrevet (1:5): «I kjærlighet har han forut (før skapelsen) bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus». Guds tanke og mål med skapelsen var at han ville ha mange barn som skulle fylle himmelen, barn som er født av ham selv, ved hans ord. Derfor heter det i Skriften (Joh:3): Du må bli født på ny!
Den treenige Gud har bare skapte vesener, tjenere – engler og kjeruber o.l. – hos seg i himmelen. Han ønsker seg barn som han kan ha sin lyst i, og ha samfunn med. Og barna skal få barnekår hos ham og del i hans herlighet.
Gjennom syndefallet skulle vi så lære Gud å kjenne som den han i sannhet er. Syndefallet viser at Gud er hellig – han tåler ikke synd. På Adams synd reagerte Gud veldig. Han er rettferdig og straffer synd. Men syndefallet viser oss også at Gud elsker syndere (Joh 3:16). Derfor ga han løftet om Jesus som skulle komme og knuse slangens hode og bringe frelse fra synden og døden til den falne slekt.
Uten syndefallet hadde vi aldri kunnet lære Gud å kjenne som den han i sannhet er. Da hadde vi aldri lært hans hellighet å kjenne, heller ikke hans rettferdighet, hans kjærlighet, trofasthet, tålmodighet eller hans allmakt.
Når Gud har nådd sitt mål med skapelsen, det at himmelen blir full av frelste «barn», da forgår himmel og jord, da er det dom. «Det er menneskenes lodd en gang å dø», sier Skriften. Døden gjør en slutt på den første delen av Guds plan.
Apostelen Johannes fikk se inn i fullbyrdelsen av denne planen: «Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender» (Åp 7:9).
Dette er de som Guds plan fra evighet, ble realisert på. Ved troen på Jesus ble de rettferdige og fikk barnekår hos Gud, både her på jorden og i himmelen.
Men før fullendelsen av denne planen, holdes det dom over alle men- nesker. Gud slipper ikke syndere inn i himmelen. Gjorde han det, ble himmelen som denne jord, et forbannelsens sted. Etter døden er det dom. Johannes fikk også se inn i hvordan denne dommen foregår. Han skriver: «Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. (…) Og hvis noen ikke ble funnet innskrevne i livets bok, ble han kastet i ildsjøen» (Åp 20:11-12,15).
På dommedag skal alle mennesker stå opp av graven, de skal fram for Guds domstol. Der åpner Gud sine bøker. Han har fulgt oss i livet og skrevet ned selv de minste ting. Ikke et «kaldt glass vann» skal miste sin lønn. Ikke «et unyttig ord» skal være glemt den dagen. Alt blir tatt med. I en bok som kan kalles «Gjerningenes bok» har han skrevet ned alt vi har gjort mens vi levde: våre gjerninger, forsømmelser av det gode, våre tanker, lyster, vårt sinne. Alt blir målt opp mot loven, de ti bud.
Gjerningene våre vitner nemlig om hvem og hvordan vi er. Jesus sa: «På fruktene skal treet kjennes». Et godt menneske bærer god frukt, mens et ondt menneske bærer ond frukt.
Nå er det for Gud bare ett menneske som har vært god, og det er Menneskesønnen Jesus Kristus. Han som ble prøvd i alt, men var uten synd. Han var fullkommen i alt han gjorde.
Denne Jesus er gitt til frelse for den falne menneskeslekt. Den som vender om og tror på ham, blir av nåde tilregnet hans rettferdighet. Han står for Gud som om han aldri har syndet, enda han har syndet mange ganger. Han får – ved troen – Jesu rettferdighet, som er Guds rettferdighet!
Denne Jesus, som ikke hadde gjort noe galt, ble en gang i tiden dømt skyldig til døden. Han døde på et kors. Det var «fordi Gud lot våres alles misgjerninger ramme ham» (Jes 53:6). Ved troen på ham, gjelder hans død for våre synder.
For den som tror på Jesus, står det ikke skrevet en eneste synd i Gjerningenes bok. Syndene er borte, som om de aldri hadde vært gjort. De er sonet og betalt med Guds Sønns blod!
Ved troen på Jesus står den troende hellig, rettferdig og ren. Gud kjennes ved ham som sitt barn. Navnet hans er ført inn i Livets bok, som er den andre boken Gud åpner, der alle navnene til de som lar seg frelse, står skrevet.
Når en person da ropes fram på dommens dag, og denne personen forkastet Guds ord og frelse i sin levetid, møter han igjen alle sine gjerninger. De står skrevet i Gjerningenes bok. Han må så selv stå til ansvar for sitt liv, for alle sine lovovertredelser.
Hans navn finnes heller ikke i Livets bok. Begge bøkene vitner om at han ikke har latt seg frelse. Han er ikke ren og rettferdig. Han er ikke Guds barn, men satans barn. Hans liv vitner mot ham, han er ond og urettferdig. Han får da høre fra Guds munn: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler» (Mat 25:41). I Åpenbaringsboken står det slik: «Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen» (20:15). Og i Romerbrevet heter det at «syndens lønn er døden» (6:25).
Han gikk ikke fortapt fordi han var en større synder enn andre. Nei, han ble fordømt fordi han forkastet det eneste som kunne frelse ham.
Den som lot seg drive til omvendelse og frelse, har del i Jesus Kristus også på dommens dag. Når Gjerningenes bok åpnes, står det ikke nevnt en eneste synd, bare gode gjerninger. Det er gjerninger som Den Hellige Ånd hadde fått virke ved ham i hans levetid. Disse gode gjerningene vitner om at han er god, ren og rettferdig. Guds ord – evangeliet – hadde blitt ham til frelse. Hans navn sto innført i Livets bok, for der står navnet til alle som lar seg frelse.
Denne person blir da erklært rettferdig av Gud. Han vedkjenner seg ham som sitt barn, hellig og rettferdig. Han får høre fra Gud: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt» (Mat 25:34). Han får så gå inn til den evige trøst og Guds herlighet.
Gud er hellig, og ingen syndere kommer inn i himmelen. Men Gud har ordnet med en frelse for deg i Jesus Kristus. Han levde det livet Gud krever av deg. Ved ham får du del i Guds rettferdighet.
Du har mange synder, små og store. Men Jesus døde for dem alle. Ved troen på ham blir all din synd tilregnet Jesus. Da står du for Gud som om du aldri har syndet, men bare har gjort godt, for Jesus syndet jo ikke. Og dine synder er borte for alltid. De ble jo tilregnet Jesus, han som døde for dem. Det var jo derfor han måtte dø.
Ennå er det nådetid, og du innbys til frelsen som Jesus har ordnet. Guds ord sier at «alle har syndet og mangler ære hos Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus» (Rom 3:23-24).
Derfor sier Gud til oss i sitt Ord: «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær» (Jes 55:6).
Det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom.
Hva gjør du med Guds frelse? Det gjelder evigheten – himmelen eller for- tapelsen! Gi deg nå over til Jesus!