Søk

Lammet må ikke deles!

«For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» 1Kor 1:30 Blant forskriftene for å nyte påskelammet i den gamle pakt var også den, at det skulle etes helt og ikke noe av det levnes til neste morgen. Hvis noe ble til overs, måtte det brennes opp. Legg merke til denne forskrift! Lammet skulle etes helt. Forstår du? Skjønner du hva Herren vil si deg med dette? Av Kristus kan du ikke bare ta imot det som du selv synes om. Du må ta imot ham helt og fullt slik som han er gitt deg av Gud til visdom og rettferdighet og helliggjørelse og …

Lammet må ikke deles! Les mer »

Ordet om korset

Korset som ble reist på Golgata vil til alle tider bli stående som de kristnes seierssymbol. Krusifikset minner om Jesu lidelse, men det tomme korset vil alltid ha en spesiell plass for Guds folk. Det vitner om at vi har en levende frelser. Jesus har stått opp fra de døde. Korset er tomt. Døden er oppslukt til seier! Korset – seierens symbolFor de kristne betyr korset og Golgata alt. Der led Jesus – Guds Sønn – til frelse for alle våre synder. Tenk hvilken kjærlighet han viste da han lot seg spikre til korstreet – som vår stedfortreder! Verdens barn kan aldri annet enn hate og trekke på skuldrene av korset og Jesu lidelse. Korset vekker for dem bare anstøt …

Ordet om korset Les mer »

Mitt vitnesbyrd om korset

Det året jeg ble student, fikk jeg en kjær gave av en venn. Den ble meg kjær – ikke fordi den var kostbar, for det var den ikke – men fordi den kom til å tale så sterkt til min sjel. Gaven var et kors, et lite, hvitt trekors; men dette korset var slik at det lyste i mørket. Jeg hengte det over døren, slik at det hang rett imot meg når jeg hadde lagt meg. Om kvelden når jeg hadde slukket lampen, lyste dette korset imot meg i mørket, og talte sitt stille, sterke språk til mitt hjerte. Å, hvor jeg trengte det nettopp i den tiden, så mye av det gamle holdt på å ramle for meg; barnetroen …

Mitt vitnesbyrd om korset Les mer »

Åndelege brytningar

Det finst eigentleg berre to slags menneske på jorda: frelste og ufrelste. Desse kan igjen delast i tre kategoriar: frelste, ufrelste og religiøse. Farisearane på Jesu tid er eit eksempel på denne tre-delinga. Ingen var så sikre som dei at dei hadde det rett i sitt gudsforhold, men dei høyrde saman med dei ufrelste. Desse to slags bekjennande kristne er meisterleg skildra i boka, «Våre lamper slokner», av J. F. Løvgren, som har vore attgjeven her i bladet. Av Skrifta ser vi at Jesus prøvde å koma dei til hjelp som vart kalla «tollmenn og syndarar», men òg dei religiøse. Når vi les om dette i Bibelen, ser vi at Jesus fekk koma mange av dei førstnemnde til hjelp og …

Åndelege brytningar Les mer »

Hva er kirken?

Utviklingen i Den norske Kirke er tragisk. Hva gjør vi nå? Slik er det mange som spør. Da kan det være på sin plass først å spørre hva kirken er. Jeg tror på Den Hellige Ånd, én hellig, allmenn kirke. Slik bekjenner vi. Kirken er noe vi tror. Vi tror at det finnes én kirke, ett samfunn av hellige, virket av Den Hellige Ånd. Kirken er ingen menneskelig organisasjon, men en åndelig organisme, bestående av levende, personlige lemmer. Det er bare én kirke, slik det er bare «én Herre, én tro og én dåp, én Gud og alles Far» (Ef 4:5-6). Men hva da med alle de ulike kirkesamfunnene og kristelige organisasjonene? Det er menneskelige innretninger og ikke det samme …

Hva er kirken? Les mer »

De to lys

En liten by som lå ved sjøen, hadde på det høyeste punkt et fyr. Langt ut over det åpne havet sendte det sine stråler og viste skipene vei. Likevel hendte det at de støtte på et skjær like ved innløpet til byen. Det ble derfor satt en mindre fyrlykt på dette farlige stedet. Disse to fyr ble gjerne kalt «det store lys» og «det lille lys». En uværsnatt kom et dampskip som skulle inn til byen. Kapteinen fikk snart øye på det store lys og styrte etter det. Men da han kom nærmere og ventet å finne det lille, var det helt mørkt. Det lille lys var sloknet. Likevel holdt han kurs inn mot havnen i håp om at det …

De to lys Les mer »

Se opp!

En dekksgutt skulle for førstegang klatre opp i masten. Det gikkgodt i begynnelsen, men etter hvertsom han kom høyrere opp, ble hansvimmel og redd for å falle ned. «Hva skal jeg gjøre?», roptehan og så ned på kapteinen, somstod på dekket og så på. «Se opp, gutt!», ropte dennetilbake. Gutten gjorde som kapteinensa, og uten frykt fortsatte han nå åklatre og fikk utført sitt arbeid. Skal vi klare farer, vanskeligheterog fristelser, må vårtblikk være rettet oppad mot vårhimmelske Far. «300 fortellinger»,Indremisjonsforlaget,Oslo 1946

Den nye pakts tempel og prestetjeneste (2)

Den åndelige gudstjenesteÅ være prest i bibelsk betydning (hierevs) er å være offerprest. Vårt ord prest (presbyteros) betyr egentlig eldste og sikter til noe ganske annet. Den som er prest må ha noe å bære fram for Gud, noe som skal ofres. De troende er et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer (1Pet 2:5). Hva er det så vi som prester skal bære fram og ofre? Oss selv, våre legemer, sier Guds ord (Rom 12:1). Vårt offer er ikke til soning av verdens synd, det offeret er brakt av Jesus Kristus en gang for alle, da han ofret seg selv for oss på Golgata kors. Men vårt alter- og offertjeneste i hverdagen har likevel betydning for verden. Vi …

Den nye pakts tempel og prestetjeneste (2) Les mer »

Når Guds tempel ødelegges

Før jeg vil forsøke å klargjøre mitt anliggende med denne artikkel, siterer jeg et avsnitt fra Bibelen (1Kor 3:10b- 20): «Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli …

Når Guds tempel ødelegges Les mer »

Vil du holde korset opp for meg?

Da jeg var liten gutt, fikk vi barna lov å hjelpe mor og far når de gjorde i stand haven om våren. Vi fikk også hvert vårt lille bed, som vi kunne stelle som vi ville. Jeg minnes ikke hvordan de andre bedene så ut; men mitt eget bed hadde form av et kors. Nå har vingårdens herre gitt meg et lite bed i Guds rikes store hage; måtte Gud lære meg å bevare og tegne korset også i det bed. Da skal jeg juble når en dag høsten er inne, og høstens herre kommer for å se til sin vingård. – Jesus, vil du holde korset opp for meg når jeg vil fortvile? Når det blir mørkt i min …

Vil du holde korset opp for meg? Les mer »